Glitter og mas

I kveld smeller hun kanskje sine høye hæler i gulvet på Christiania Teater i en lidenskapelig paso doble sammen med kollegaer fra TV2-programmet Skal vi danse, andre norske sportsdansere og en operasanger – ikledd norskdesignet kostyme. På flere nivå serverer Rhythm is gonna get you-ensemblet publikum noe helt unikt i norsk sammenheng: Et hjemmesnekret danseshow som forvandler konkurranseidretten og pardansen «ballroom dancing» til ren underholdning.

— Det er kjempespennende å få være med på å flytte grenser! synes farmasistudent, Michelle Lindøe, som har latt seg snurre rundt på ulike dansegulv siden hun var bare tre år gammel.

Hortensjenta er nordisk mester, ni ganger norgesmester, flere ganger finalist i VM og en entusiastisk danseinstruktør. I 2001 sørget imidlertid en prolaps og påfølgende ryggoperasjon for at hun måtte tenke nytt.

— Planen har hele tiden vært å skulle ta en utdanning i tillegg til dansingen, og med ryggskaden kom timingen. Realfag er min forse på skolen og jeg har alltid vært interessert i hvordan kroppen fungerer, uten at legestudier noensinne har vært aktuelt. Da studievalget skulle tas var jeg dessuten sammen med en økonom som merket seg at arbeidsmarkedet ikke var så verst for farmasøyter, minnes hun humrende.

Bak er lik-tegnet skjulte altså farmasien seg. Og i lesende stund har hun trolig akkurat fått levert hovedoppgaven sin til Universitetet i Oslo slik at hun akkurat rekker å motta den erværdige cand.pharm.- graden. Oppgaven er et legemiddelanalyseprosjekt i regi av Seksjon for dopinganalyse ved Aker universitetssykehus.

— Jeg har sett på 30 menn som har fått tre ulike hormonpreparater fra dopinglisten, Synarela, Suprecur og Luveris. Det ene inneholder gonadotropinet LH, de to andre gonadotropinfrisettende hormoner. Hensikten er å se om vi finner noe som kan påvise inntak av disse, forteller hun.

De siste ukene har dermed bestått i danseøvinger på dagtid, gjerne i samfulle åtte timer, og skriving på kveldstid. Heldigvis har Michelle Lindøe god trening i å balansere to tanker i hodet samtidig.

— Da jeg i 13-årsalderen begynte å danse og konkurrere for alvor, og dro fra Horten til Oslo fire ganger i uken, lærte jeg meg noe om konsentrasjon. Det er ikke få stiler som har blitt til langs E18, sier hun.

— Denne kombinasjonen øvelser lærte meg å jobbe organisert og konsentrert.
Noe som skulle vise seg nyttig også under dansestudier i England, for de krevde et nådeløst fokus av sin kvinne.

— Vi kunne være seks par som øvde i samme rom samtidig – med ulike danser til ulik musikk. Utfordrende nok i seg selv. Når i tillegg de regjerende verdensmestrene er blant parene, så skal det en god porsjon selvdisiplin til for å holde fokuset.

Men selvdisiplinen er svært tilstedeværende. Jenta fullfører alltid det hun begynner på, og hun gjør ting ordentlig. Som seg hør og bør en fullverdig farmasistudent. Kvalitetssikring er somkjent en rød tråd gjennom hele farmasistudiet – og har vært det i Michelles hektiske hverdag i 31 år.

— Men jeg vet ikke om det finnes en link mellom farmasifaget og sportsdans. Jo visst møter jeg en del systematikere blant danserne, men de kunstneriske finnes også.

Tilfeldig eller ei, i januar begynner hun i sin første farmasøytjobb, og arbeidsgiveren har tenkt å la henne beholde begge disiplinene. Link Medical Research har hanket inn energibunten for registrering i regulatory affairs-avdelingen. Og dersom samboeren er heldig, får han snart en større bit av henne han også – mannen som i høst har blitt redusert til kokk (for å holde næringsinntaket til sin kjære vedlike) og skogsdveler (eller rettere: arbeidsroforsørger).

— Jeg er kjempeglad jeg har ham! Han gjør en hektisk hverdag så mye enklere.

Muligens våger Mannen, mot normalt, å by henne opp til dans også? Kanskje får han til og med føre (hun hevder å tillate det).

— De gangene vi to danser, er det mest god, gammeldags klinedans det går i, gliser Michelle.

(Publisert i NFT nr. 12/2007 side 32–33.)