Svenske apotek varsler årlig om 200 tilfeller av leger som skriver ut farlige mengder narkotiske legemidler, ofte til pasienter som har misbruksproblemer. Svensk TV (SVT) har gjennomgått varsler fra apotek til Inspektionen för vård och omsorg (IVO) fra 2020 og 2021.

«Här finns exempel på läkare som, trots patientens kända missbruksproblem, skrivit ut tredubbla doser Tramadol – motsvarande 14 tabletter om dagen. En annan patient kunde hämta ut en daglig dos av 25 tabletter antiepileptiska tabletter. En tredje hade tillgång till 54 oxykodon-tabletter dagligen», står det på svt.se.

Ingen av disse tre legene ble anmeldt til Hälso- och sjukvårdens ansvarsnämnd (HSAN) som vedtar autorisasjoner og forskrivningsrett. Kun 21 av de til sammen 401 varslene fra 2020 og 2021 ble tatt videre til HSAN.

LES OGSÅ: Feil på faksmaskin førte til livstruende feilmedisinering

Helsetilsynet avdekket 20 lovbrudd i 2021

I Norge melder apotekene jevnlig om uforsvarlig forskrivning til statsforvalteren som behandler sakene og eventuelt melder dem videre til Statens helsetilsyn som fører tilsyn med dette området.

Apotekforeningen har ikke oversikt over hvor mange tilfeller som blir meldt til statsforvalteren. Helsetilsynet har kun oversikt over de som har kommet videre til dem og kan opplyse at de i 2021 behandlet 22 saker som gjaldt mistanke om uforsvarlig rekvirering av vanedannende legemidler.

— Av disse konstaterte vi lovbrudd i 20 saker. Av disse fikk 16 leger en reaksjon fra Helsetilsynet. I tillegg behandler statsforvalteren mange saker med dette temaet som ikke blir oversendt til Helsetilsynet, sier avdelingsdirektør Anne Myhr.

Statsforvalteren mottar jevnlig bekymringsmeldinger

De ti statsforvalterne svarer litt forskjellig på forespørsel om tall. Noen svarte at de ikke kan skaffe tallene, og noen svarte ikke i det hele tatt, men alle håndterer rundt en håndfull tilsyn av forskrivning årlig, de fleste av dem fra meldinger, og de sender noe mellom en fjerdedel og halvparten videre til Helsetilsynet.

Statsforvalteren i Vestfold og Telemark opplyser at de fra 2019 til 2022 har registrert 46 tilsynssaker som omhandler forsvarlighet etter helsepersonelloven § 4 med hensyn til rekvirering av reseptbelagte legemidler. De opplyser at flere av sakene også omhandler andre forhold og lovbestemmelser og gjør oppmerksom på at sakene ikke nødvendigvis er startet som følge av et varsel; det kan også være klager fra pasient/pårørende eller at statsforvalteren har initiert sak.

Statsforvalteren i Agder opplyser at de har hatt mellom fire og ni bekymringsmeldinger årlig de siste fem årene. Statsforvalteren i Møre og Romsdal har startet tilsyn med legers forskrivning av vanedannende legemidler mellom tre og sju ganger årlig siden 2015, bortsett fra i 2020 da det var null. De presiserer at det ikke er en egen statistikk over mottatte meldinger, men de antar de to i stor grad er sammenfallende.

Statsforvalteren i Rogaland opplyser at de har opprettet mellom to og fire tilsynssaker basert på varsler fra apotek årlig mellom 2015 og 2022.

Apotekforeningen er ikke bekymret

I Sverige har Sveriges Apoteksförening reagert sterkt på dårlig oppfølging fra tilsynsmyndighetene. I Norge er ikke Apotekforeningen bekymret for situasjonen.

— Vi har ikke grunnlag for å tro noe annet enn at tilsynsmyndighetene oppfyller sin kontrollfunksjon og tar denne problemstillingen på stort alvor, sier fagdirektør Hanne Andresen som tar et lite forbehold om at de ikke har full oversikt over hva som blir varslet om.

— Hvis helsepersonell i apotek ikke opplever at statsforvalteren tar tak i bekymringsmeldinger, bidrar vi gjerne med å løfte problemstillingen på generelt grunnlag, men vi har ikke fått signaler fra våre medlemmer om at dette oppleves som en utfordring, konstaterer hun.

Husk å melde hvis du mistenker uforsvarlig rekvirering

Myhr er heller ikke spesielt bekymret, men understreker at tilsynsmyndighetene er avhengig av at mistanke om uforsvarlig rekvirering av vanedannende legemidler blir meldt inn til dem for at de skal kunne gripe inn.

— Både apotek, helsetjenesten, pasienter og pårørende kan melde bekymring til oss ved mistanke om at leger rekvirerer uforsvarlig, i første instans til statsforvalterne, og dette skjer regelmessig. Det vil likevel være mange tilfeller der uforsvarlig rekvirering ikke fanges opp av tilsynsmyndighetene, sier hun.

Klare retningslinjer for rekvirering

Ifølge Myhr finnes det gode nasjonale retningslinjer for hva som regnes for forsvarlig rekvirering av vanedannende legemidler – disse er det Helsedirektoratet som er ansvarlig for. Leger som rekvirerer vanedannende legemidler, må holde seg faglig oppdatert og følge behandlingsanbefalinger som fremgår av faglige retningslinjer. Hvis legen velger å avvike fra faglige retningslinjer, må legen begrunne dette særskilt. En lege bør stå for rekvireringen og følge opp pasienter som har behov for slike legemidler, fortrinnsvis fastlegen.

Hun understreker samtidig at noen pasienter har behov for høye doser av slike legemidler, for eksempel ved kreftsykdom. Høy dosering over tid vil derfor ikke alltid være uforsvarlig.

(Publisert i NFT nr. 3/2023 side 12.)