Under Arendalsuka inviterte Takeda til debatt om hvorfor rike Norge ikke vil betale mer for legemidler og med det gjøre at det tar lengre tid å innføre nye medisiner i Norge enn sammenliknbare land. 

Farmasøyt og høyrepolitiker Sveinung Stensland var blant de inviterte, men han aksepterte ikke problemstillingen fullt og helt.
— Det som irriterer meg mest med den legemiddeldebatten, er at vi snakker så mye om det aller siste legemidlet. Vi er eksperter i å snakke om alt det nye og flotte som vi ikke har, men det er to ting vi snakker veldig lite om: Det er metoder vi har tatt i bruk som vi ikke burde bruke; vi bruker fryktelig mye penger på det. Og vi bruker 25 til 30 milliarder kroner på legemidler i Norge, men én tredjedel av dosene brukes feil; 20 prosent av innleggelsene er på grunn av feil bruk av legemidlene. Det burde vi snakke om. Da hadde vi spart penger, slo han fast. 

LES OGSÅ: Farmasøyters blide åsyn skal frontes på Arendalsuka

Bruker mye penger og medisiner feil

Ønsket om å innføre nye legemidler kan gå litt over stokk og stein når media og politikere tar over diskusjonen, og Stensland viste til daværende helseminister Jonas Gahr Støres avgjørelse om å sett i gang føflekkstudien med ipilimumab i 2014.
— Det virker jo nesten ikke. Det har nesten ikke effekt, og bivirkningsprofilen på de produktene er helt ellevill. Min faglige vurdering er at jeg ville aldri hatt det i kroppen, men det var et folkekrav at alle skulle få det om du hadde føflekkreft eller ei omtrent, sa han.
— Samtidig dør det 2000 nordmenn i året på grunn av feil bruk av legemidler. Det må inn i debatten. Vi kan snakke om prising av legemidler, men vi må ikke bare snakke om den enden.

 

Jeg har vært en varm forsvarer for det systemet vi har. Jeg synes ikke systemet virker godt nok, men systemet er godt.

Sveinung Stensland

 

Han trakk også frem at 500 000 nordmenn får kolesterolsenkende statiner som primærprofylakse. Det er billige legemidler og har kanskje ikke så mange bivirkninger, men det er ikke sikkert det er nødvendig, og med så store grupper blir det store summer.
— Det kan godt være rett, men vi bruker fryktelig mye penger, og de diskusjonene forsvinner vekk fordi vi bor i verdens rikeste land og skal ha alt, sa han. 
— Men vi må bruke de felles kronene rett.

Godt system med forbedringspotensiale

Takedas landssjef Duarte Marchand startet diskusjonen med å slå fast at det er for mange barrierer som hindrer at nye, gode og EU-godkjente legemidler kommer fort nok ut til pasientene. Han fikk støtte av Frps Morten Stordalen.
— Det er et tankekors at det tar så lang tid, sa Stordalen.
Selv om Stensland ikke synes det er den mest interessante diskusjonen, anerkjenner han at systemet for innføring av nye legemidler i Norge har forbedringspotensial.
— Det er ikke godt nok å si at vi er nokså bra og at det går bra for de aller fleste, sa han.
— Men jeg har vært en varm forsvarer for det systemet vi har. Jeg synes ikke systemet virker godt nok, men systemet er godt, slo han fast. 
— Vi trenger ikke gjøre noe med systemet, men vi trenger en ny prioriteringsmelding.

LES OGSÅ: Persontilpasset medisin trenger persontilpassede lover

Passer best for grovbrød- og brunostgjengen

Stensland mener den gjeldene prioriteringsmeldingen har noen store svakheter. Ikke minst har presisjonsmedisin ført til en revolusjon siden den kom i 2016, og den er ikke rigget for de nye typene legemidler som kommer. 
Den fungerer heller ikke for sykdommer med så stor pasientpopulasjon som gir så store budsjettmessige konsekvenser at det blir satt begrensninger.
Han trakk frem de nye legemidlene for migrene som et eksempel. De er åpenbart gode, men har blitt så dyr at det gjøres grep for å minske bruken.
— Det er helt sykt, og det fanges veldig dårlig opp.
I motsatt ende er legemidlene med så liten pasientpopulasjon at det er vanskelig å få dokumentasjon.
— Det passer veldig bra for de som er midt imellom. Det er litt sånn norsk; brunost- og grovbrødgjengen. 

Prioritere, prioritere 

Arbeiderpartiets Cecilie Myrseth, som sitter i helse- og omsorgskomiteen, deltok i diskusjonen og ble spurt av ordstyrer Bjarne Håkon Hanssen om hennes inntrykk av pasientoppropet som på vegne av 46 pasientorganisasjoner og 102 000 enkeltpersoner krever raskere tilgang til nye medisiner og en unntaksordning som sikrer tilgang for pasienter som ikke kan vente på lang saksbehandling.
— Det tar vi selvfølgelig til oss, og det gjør inntrykk som så mange ting gjør i helsepolitikken, sa hun og understreket at det jobbes hele tiden med å forbedre systemet.
Samtidig påpekte hun at helsevesenet kontinuerlig står i store dilemmaer som må løses. For øyeblikket er det en fastlegekrise, psykisk helsevern skal bygges opp og sykehusene skal styrkes for å sikre likeverdig tilbud over hele landet. 
— Alt handler til syvende og sist om prioriteringer, og det må vi gjøre ganske stramt. Vi må ikke lure oss til å tro at hvis vi bare går med på det ene og det andre, så kan vi hente penger fra et sted, advarte hun.

Store summer som kan brukes til mye bra

Myrseth synes det er bra at Takeda tar prissettingen opp til diskusjon, fordi litt lavere pris på noen legemidler kan gi store utslag i økonomien på andre steder i helsevesenet, som for eksempel å bevare lokalsykehus.
— Det er store summer det er snakk om. 
Når pris skal diskuteres, vil hun gjerne at pekefingeren ikke kun rettes mot Beslutningsforum og politikerne, og at premissene til industrien ikke tas som sannhet. 
— Man gjør åpenbart veldig mye bra i denne industrien som gjør at vi kan bli friske og få de medisinene vi trenger, men det er jo big business. En må ikke være naiv. 

Kan ikke være fornøyd som nummer fem

Stordalen fra FrP anerkjenner at det må gjøres avveininger, men så lenge vi er et rikt land og mener vi skal ha verdens beste helsevesen, så kan vi ikke si oss fornøyd med å være nummer fem eller syv og se på at nordmenn søker behandling i andre land. 
— Hvis vi skal være verdens beste land å bo i, ja så måles det etter hva innbyggerne opplever. Og det er vel ikke akkurat det jeg føler innbyggerne har opplevd med det oppropet vi har hatt og de historiene vi har lest om, sa han.
Han pekte også på viktigheten av å huske på alle de som blir påvirket av sykdom.
— Det er få som snakker om uhelse til de pårørende som faktisk går til grunne som følge av de triste historiene.

Folk er kjempefornøyde

Selv om Stensland er godt kjent med at folk faller utenfor systemet og at det er misnøye, kjenner han ikke igjen Stordalens dystre beskrivelse. Som helsepolitisk talsmann i åtte år fikk han mange telefoner fra folk som klaget på helsevesenet. 
— I år har jeg hatt en fantastisk sommer. Jeg har ikke fått én telefon. Det er ingen innsatte som ringer til justispolitisk talsperson. Men det som slår meg i ettertid, er alle de jeg møtte som er fornøyde. Folk er kjempefornøyde! 
Myrseth var heller ikke fornøyd med å bli fremstilt som en som ikke vil ha et godt helsevesen. Som alle andre har hun blitt berørt av sykdom gjennom venner og familie. 
— Det er ingen som slår seg til ro med godt nok. Vi vil ha det aller beste, poengterte hun. 
— La oss ikke lage en grense der noen vil det beste for pasientene, og noen vil være passive overfor pasientene. Sånn er det ikke.

(Endret 28.09.2022: Lagt til alt fra mellomtittel "Prioriterer, prioritere" som var publisert i NFT nr. 7/2022 side 19.)