Ny NOU om apotek i korte trekk

Apoteklovutvalget ble oppnevnt 3. september 2021 for å vurdere hvordan det fremtidige apotekregelverket burde innrettes. Utvalget har blant annet utredet dagens markeds- og konkurransesituasjon i markedet for legemiddelforsyning, apotekenes roller og samhandling samt apotekenes rammevilkår. Utvalget foreslår en rekke tiltak som skal bidra til å redusere etablerings- og vekstbarrierer for nye aktører, styrke apotek som faghandel samt tiltak som skal bidra til bedre samhandling mellom apotek og helsetjenesten samt apotek og forbruker.

Utvalget har tatt utgangspunkt i å vurdere om apotekloven gjør at vi oppnår de legemiddelpolitiske målene fra legemiddelmeldingen 2015:

• Sikre god kvalitet ved behandling med legemidler.
• Likeverdig og rask tilgang til effektive legemidler.
• Legemidler skal ha lavest mulig pris.
• Legge til rette for forskning og innovasjon.

LES OGSÅ: Apoteklovutvalget vil styrke apotek som faghandel

Markeds-og konkurransesituasjonen

Utvalget konkluderer med at dagens marked, herunder reglene om at grossister kan eie apotek (vertikal integrasjon) og den etablerte kjedestrukturen (horisontal integrasjon), bidrar til å begrense konkurransen og hever terskelen for etableringen av nye apotek og apotekformer som ikke er tilknyttet de tre vertikalt integrerte apotekkjedene.

Likevel mener et flertall at systemet fungerer godt og er stabilt. Det gir stordriftsfordeler og legger til rette for effektivisering av blant annet støttefunksjoner, kvalitetssystemer og logistikk med mer, i tillegg til at det gir forsyningssikkerhet. De tror konsekvensene av å endre systemet kan være mer negative enn positive. Utvalget forslår derfor ingen grunnleggende endring i dagens markeds- og konkurransesituasjon, men for å avdempe de negative følgene, foreslår de heller noen tiltak som kan bidra til økt konkurranse. De foreslår også at myndighetene evaluerer effekten av de foreslåtte tiltakene innen tre år etter at de ble innført.

Farmaceutenes leder og representant i utvalget, Urd Andestad, tok dissens på flere av forslagene.

• Flertallet foreslår at det gjøres unntak fra grossistenes leveringsplikt for grossister som kun er etablert for å levere direkte til kunden, til eget apotek eller til en gruppe av frittstående apotek.

Dissens: Fordi det er viktig å bevare leveringssikkerheten for alle legemidler til alle landets apotek.

• Utvalget foreslår å fjerne apoteklovens krav om at apotek skal være fysisk tilgjengelig for publikum.
• Flertallet foreslår å fjerne kravet om at apotekets kjernevirksomhet skal foregå i lokalet som er ment å være apotekets hovedlokale og erstatte det med et generelt krav om at virksomheten skal drives forsvarlig.

Dissens: Fordi kravet om at apotekets kjernevirksomhet skal foregå i lokalet som er ment å være apotekets hovedlokale oppfyller behovet for kontroll og tilgang til farmasøytkompetanse, og at kravet bidrar til å ivareta fagmiljøet for farmasøytene i apotek.

• Flertallet foreslår å fjerne kravet om at apotekets øvrige lokasjoner skal ligge i geografisk nærhet til hverandre.

Dissens: Fordi kravet om at apotekets lokaler skal ligge i nærhet til hverandre bidrar til å skape enhetlige rammer for driften gjennom stedlig ledelse, og gjør det enklere å følge opp faglig drift på én lokasjon.

• Flertallet foreslår at apotekets oppgaver skal kunne utkontrakteres.

Dissens: Fordi utkontraktering kan innebære en økt risiko for feil i legemiddelhåndteringen med fare for stor skade på pasient og bruker.

• Flertallet foreslår at det kan gjøres unntak fra forhandlingsplikten, slik at det kan opprettes spesialapotek. Dette kan for eksempel være apotek som spesialiserer seg på legemidler til dyr, og som da kun blir forpliktet til å forhandle alle legemidler til dyr som er tillatt solgt i Norge.

Dissens: Fordi forhandlingsplikten for alle apotek er et helt sentralt virkemiddel for å sikre pasientene god tilgang til legemidler, uavhengig av hvor de bor og et unntak kan svekke forsyningssikkerheten, de legemiddelpolitiske målene og apotekbegrepet.

• Flertallet, uten Andestad, foreslår at begrensninger i nettapotekenes forsendelsesplikt bør bestemmes ut fra hva som anses nødvendig for å ivareta faglig forsvarlighet. Nettapoteks forsendelsesplikt bør være begrenset når tilgjengelige forsendelsesmåter ikke kan ivareta krav ved utlevering, eller hvor legemidlets kvalitet forringes under transport eller utlevering.
• Flertallet, med Andestad, foreslår å videreføre gjeldende forbud mot at apotek markedsfører priser og rabatter på reseptfrie legemidler på en måte som kan fremme tilfeldige kjøp av legemidler.

LES OGSÅ: Apotek-NOU: Apotekforeningen misfornøyd, LMI fornøyd, Farmasiet gledelig fornøyd

Apotekenes roller og oppgaver

Utvalget mener farmasøytisk kompetanse er viktig for å oppnå de legemiddelpolitiske målene og målet om bedre folkehelse. Vurderinger av om faglige tjenester i apotek bør videreutvikles og integreres i helsetjenesten, hvordan befolkningens tilgang til disse tjenestene kan bedres og de mulige konsekvensene av dette, krever komplekse analyser av dagens og fremtidens helse- og omsorgstjeneste, hvor de valg som tas potensielt kan påvirke mange og ulike aktører.

• Utvalget foreslår at det gjennomføres mer uavhengig forskning på etterlevelse av apotekenes lovpålagte oppgaver samt effekten av helsetjenester i apotek.
• Utvalget foreslår at det skal innføres krav til årlig rapportering av kvalitetsindikatorer til myndighetene, samtidig som eksisterende krav knyttet til regnskap og omsetning gjennomgås og tilpasses dagens behov.
• Utvalget foreslår et krav om å gjennomføre en obligatorisk opplæring i apotekregelverk for apotekere for å kunne få driftskonsesjon.
• Utvalget foreslår at det bør vurderes å innføre krav om etterutdanning for farmasøyter som jobber i apotek.

LES OGSÅ: Mye engasjement rundt ny apoteklov

Teknologisk utvikling i apotek og apotekenes samhandling

Apotek samhandler med helsetjenesten, sluttbrukere, myndigheter og aktører i forsyningskjeden for legemidler. For å sikre helhetlige og koordinerte helsetjenester i apotek er det behov for at apotekansatte samhandler med annet helsepersonell. Apotekenes bidrag til oppnåelse av de legemiddelpolitiske mål kan etter utvalgets vurdering optimaliseres ved å ta i bruk tilgjengelig teknologi og bedre samhandlingsløsninger.

• Utvalget anbefaler at det etableres en helsefaglig dialogmelding mellom apotek og rekvirent.
• Utvalget anbefaler at Pasientens legemiddelliste gjøres tilgjengelig for apotek.
• Utvalget anbefaler at alle apotek, uavhengig av medlemskap i Apotekforeningen og kjedetilknytning, får tilgang til Eik og forretningsløsninger.
• Utvalget anbefaler at kortfattet pasientrettet informasjon om det enkelte legemidlets bruk utvikles.
• Utvalget anbefaler at det etableres en løsning for informasjon om tilgjengelighet av legemidler på tvers av kjeder og andre apotekaktører.
• Utvalget anbefaler at lovverket må stille krav til validering og verifisering av teknologiske løsninger i apotek.
• Utvalget anbefaler at en felles digital fullmaktsløsning ved kjøp av reseptpliktige legemidler i nettapotek og i fysiske apotek utredes.

Apotekenes økonomiske rammevilkår

Utvalget finner at de overordnede rammevilkår for apotek i dag er gode. Det er lønnsomhet i både grossist- og apotekleddet, og det er fortsatt vekst i antall apotek slik at det ikke er fare for redusert tilgjengelighet. Utvalget kan derfor ikke se at det er grunnlag for en generell økning av apotekavansen.

• Utvalget foreslår at apotek og grossisters rapporteringsforpliktelser endres for å sikre at myndighetene har et tilstrekkelig beslutningsgrunnlag for fremtidige vurderinger av apotek og grossisters økonomiske rammebetingelser.
• Utvalget anbefaler at felles finansiering av teknologisk infrastruktur som er nødvendig for å tilfredsstille myndighetskrav for å drifte apotek fremover, utredes.
• Utvalget foreslår at fraktrefusjonsordningen vurderes gjeninnført. Ordningens innretning og fremtidig finansiering bør utredes nærmere.

(Publisert i NFT nr. 2/2023 side 22-23.)