Europarådets Medicrime-konvensjon, som skal styrke kampen mot produksjon, markedsføring og salg av falske og illegale legemidler, ble lagt frem første gang i 2011 og satt i funksjon i 2016. Samme år vedtok Stortinget, gjennom legemiddelmeldingen, at Norge skulle starte arbeidet for å ratifisere konvensjonen. Foreløpig har det ikke skjedd.

— Jeg synes det er litt flaut at Norge er så seint ut med det, sier farmasøyt og høyrepolitiker, Sveinung Stensland, som nå sitter i justiskomiteen, men som satt i helse- og omsorgskomiteen da han sist snakket om Medicrime med NFT i 2016.

Han blir litt overrasket over spørsmålet, siden han forventet at det var på plass nå.

LES OGSÅ: Etterlyser strengere forfalskningsstraff

Departementet vet ikke når det skjer

Ifølge Helse- og omsorgsdepartementet har ikke arbeidet med ratifiseringen av Medicrime-konvensjonen vært prioritert på grunn av pandemien.

«Når konvensjonen signeres, må det foreligge en plan for det videre arbeidet. Vi kommer til å samarbeide med Justis- og beredskapsdepartementet om dette», skriver departementet som ikke kan si noe om når arbeidet settes i gang.

Stensland aksepterer at det ble lagt til side under pandemien.

— Men den unnskyldningen kan de ikke bruke lenger, sier han som heller ikke frikjenner sin egen regjering som hadde tre år på seg fra vedtaket om ratifisering til pandemien startet.

Stensland har ellers støtte i Høyre for saken og opplyser at han legger det inn som et punkt i statsbudsjettet.

— Det er den raskest måten for meg å få fart på det, sier han og forventer at departementet og regjeringen tar signalet og får konvensjonen på plass så fort som mulig.

Regnes ikke som alvorlig forbrytelse

Legemiddelinspektør Line Saxegaard i Legemiddelverket har også vært klar på at Norge burde signere avtalen da den ble lagt frem i 2011.

— Hva tenker du om at det ikke har skjedd noe?

— Legemiddelverkets anbefaling er at Norge signerer konvensjonen. Saken ligger i departementet, og vi respekterer selvsagt deres prioriteringer. Signering av konvensjonen er en politisk avgjørelse, sier Saxegaard i en e-post.

— Er det mindre viktig nå etter at forfalskningsdirektivet er innført?

— Det er like viktig. Det er innført mange tiltak i regelverket som har til hensikt å hindre at falske og illegale legemidler når pasienter via legal distribusjonskjede. Det er veldig bra, og tiltakene virker å være effektive. Dessverre er det slik at norske forbrukere fortsatt kjøper falske og illegale legemidler fra ulovlige nettapotek. I tillegg er det vesentlig omsetning av falske legemidler på «gata». Ulovlig produksjon, import og salg av falske og andre ikke godkjente legemidler som ikke omfattes av doping- eller narkotikalovgivningen, regnes ikke som alvorlig kriminalitet i Norge og brudd på legemiddelloven straffes med maksimum to år. Dette inkluderer for eksempel produksjon, import og salg av produkter som inneholder nye substanser (også farlige potente stoffer) som ennå ikke er klassifisert som narkotika eller doping.

LES OGSÅ: Unike koder skal sikre tryggere legemidler

Større illegalt marked enn narkotika

Stensland er også enig i at forfalskningsdirektivet og verifikasjonssystemet som innebærer at alle pakninger skal ha qr-kode, hjelper.

— Det er et viktig avbøtende tiltak, men Medicrime handler om mer enn det, poengterer han.

Det er et stort illegalt legemiddelmarked – det anslås at organisert kriminalitet har større inntekt på legemidler enn narkotika – som ikke lar seg affisere av forfalskningsdirektivet, og Stensland mener det fremdeles er behov for å styrke politisamarbeidet på tvers av grenser og øke straffen for legemiddelkriminalitet.

(Publisert i NFT nr 8/2022 side 7)