Nå er det viktig å presse politikerne på antibiotikaresistens

Farmasøyt og stortingspolitiker for Høyre, Sveinung Stensland, synes det var vanskelig å nå gjennom med kampen mot antibiotikaresistens i løpet av sine åtte år som helsepolitiker på Stortinget. Det er heller ikke sånn at selv om politikerne synes det er en god idé, så er det bare å gjøre det. Saker er avhengig av press fra folk for at politikerne virkelig skal få gjort noe. 

— Vi politikere vi lytter til det som rører seg der ute, og media og alle de tingene der spiller en rolle, sa han da han var invitert til Verdens farmasøytdag 25. september for å snakke om hva politikerne og myndighetene gjør med antimikrobiell resistens. 

Norges Farmaceutiske Forening (Farmaceutene) og Farmasøyter uten grenser (FUG) markerte Verdens farmasøytdag og årets tema var antibiotikaresistens.

Instafarmasøyten, Torill Marita Andersen, ble kåret til Årets farmasøyt 2024 under samme arrangement.

LES OGSÅ: Forskere i nord samles til krig mot antibiotikaresistens

Lei av at leger snakker for legemidlene

For å få gehør for en sak, er det ikke minst viktig at sterke fagfolk og sterke krefter løfter frem saken, og selv om farmasøyter har blitt mer offensive de siste årene, ønsker Stensland flere som kan gjøre akkurat det.

— Jeg er lei av at det er leger og all verdens andre helsepersonell som snakker på vegne av legemidlene. Det må være farmasøyter som tar den stemmen, sa han som påpekte at partiene skriver og vedtar sine programmer i vinter i forkant av valget neste år, og det er nå det er viktig å bruke den stemmen.

Samtidig kom han med et tips til de som virkelig ønsker å oppnå noe. 

— Hvis dere skal påvirke norsk legemiddelpolitikk, så start med vennene deres i forvaltningen, ikke politikerne, for det er veldig tungt å dra dette på Stortinget, sa han.

— Det er bare et insidetips her. Det koster 20 000 kroner hos First House.

LES OGSÅ: Farmasøyt Sveinung Stensland tar ikke gjenvalg til Stortinget

Nedtrykt av regjeringens svake plan for antibiotikaresistens

Tidligere samme dag presenterte regjeringen sin Nasjonal én-helse strategi mot antimikrobiell resistens 2024–2033.

— Den er skremmende svak. Det er ikke en krone. Ingen forpliktelser. Ingenting, sa Stensland.

— Jeg ble mer og mer nedtrykt når jeg så denne, og jeg kommer til å utfordre disse greiene her.  

Norge må bruke mer bistandsmidler på global helse

 Stensland irriterte seg mest over punktet om at Norge skal jobbe for å sikre forsvarlig bruk av antibiotika. 

— Ingen er uenig i det, men vi bruker i Norge veldig lite antibiotika. Driverne for resistens er ikke her i Nord-Europa. Den er alle mulige andre plasser, sa han.

Han har vært flere steder i Afrika både privat og i embetes medfør. Nylig var han på ferie i Madagaskar og stoppet på et lite marked langt ute på landsbygda. 

— Kona mi sier «de har masse legemidler her.» Så er det Indometacin og jammen hadde de Ciproxin. Det slår jo ganske hardt, sa han.

Han spurte guiden om hvorfor. 

— De går ikke til legen, men har de vondt i ryggen, tar de gjerne litt antibiotika, og det kjøpte de i kiosken. Og hvilke antibiotika solgte de? Jo, det de fikk av grossisten den uka, sa han. 

— Vi kan gjøre hva vi vil her, men det vil ikke nytte for det er så gale.

Dette er et globalt problem som også utsetter Norge for resistens, og det må håndteres globalt. Stensland mener en løsning er å bruke mye mer av bistanden på global helse, Han klarte dog ikke overtale eget parti om det, så han har ikke så stort håp om å overtale nåværende regjering.

Når norske forskere snakker om antibiotika, så måper deres utenlandske kolleger.

Mange utfordringer med antibiotikaresistens

I tillegg til Stensland snakket sykehusfarmasøyt ved Sjukehusapoteket i Bergen og styremedlem i FUG, Camilla Brox, om sitt feltarbeid i Tanzania. 

Jon Kirknes fra Kreftforeningen snakket om arbeidet de gjør i kampen mot AMR. Han tror ikke alle er klar over hvor problematisk resistens er for kreftbehandlingen, men én av fem kreftpasienter er avhengig av antibiotika som en del av behandlingen. 

Lege Kristian Tonby snakket om behandling av krigsskadede fra Ukraina, og hvilke utfordringer det innebærer når det gjelder antibiotikabruk. 

Krigsskader gir fort infeksjoner og behov for avansert kirurgi. Når de da samtidig har med seg bakterier som er resistente mot de fleste antibiotika vi bruker i Norge, gir det utfordringer. Blant annet fortalte han om problemene med å skaffe cefiderocol. De fikk til slutt tak i det, men det krevde desperat jobbing en fredag kveld.  

— Vi avslørte da at vi hadde dårlig beredskap for antibiotika i Norge. Selvsagt, ekstremresistente mikrober er sjeldenhet i Norge, men likevel: Når vi tar imot pasienter med krigsskader og gjennomfører avansert kirurgi, så må vi ogsa kunne behandle infeksjonene. Det er vi nødt til, for det er høy risiko å gjennomføre operasjoner på denne pasientgruppen. 

LES OGSÅ: Forsker på bruken av naturmedisin i Tanzania

Adjutec håper å gjøre antibiotika stort igjen

Professor på Farmasøytisk institutt ved Universitetet i Oslo og grunnlegger av Adjutec Pharma, Pål Rongved, kom med noen mer positive synspunkter på antibiotikaresistens. Han ser tegn til at legemiddelindustrien har litt mer lyst til å satse, og det finnes etter hvert noen halvstatlige fond med store summer til antibiotikaforskning. Ikke minst har Adjutec, kort tid før Verdens farmasøytdag, startet kliniske studier fase 1 for et legemiddel basert på deres egenutviklede molekyl APC148 som hemmer bakterienes evne til å stå imot antibiotika. 

— Vi tror at hvis vi gjøre ting riktig, kan vi komme på markedet på slutten av 2020-tallet, sa han. 

Han hadde med seg samarbeidspartner Ole A. Økstad fra Farmasøytisk institutt som gikk mer detaljert inn i vitenskapen bak molekylet og hvordan de nå tror det fungerer. Han forklarte at molekylet binder zinken fra resistensenzymet og lar det medfølgende antibiotikumet hemme bakteriens celleveggsyntese.

— Vi jobber med å bevise dette, men sannsynligheten for at det virker sånn her er ganske stor, sa han.

Farmasøytdagen ble avsluttet av Anne Margrethe Hausken Nordberg som snakket om viktigheten av et voksenvaksinasjonsprogram og hvorfor det er viktig i kampen mot antibiotikaresistens. 

— Du kan få ned forbruket hvis du er flinkere til å vaksinere befolkingen, slo hun fast.