I rapporten Mikroforurensinger i avløpsvann fastslår konsulentselskapet Cowi at norske renseanlegg ikke er bygget for å redusere mengden legemidler i utslippsvann og at konsentrasjonen av stoffene gir høy miljørisiko ved utslippspunktet.

— Vi vet at de påvirker økosystemene ved utslippspunktene. Selv veldig små konsentrasjoner av hormonhermende stoffer og prevensjonsmidler kan redusere organismenes reproduksjonsevne, sier en av forfatterne av rapporten, senior prosessingeniør Oscar Lidholm i Cowi, til Kommunal Rapport.

— Selv om rensesystemene fjerner en del av stoffene, er det fortsatt en betydelig mengde stoffer som slippes ut i naturen. For å fjerne de helt, kreves det at man bygger ut anleggene med avanserte og ressurskrevende rensemetoder.

LES OGSÅ: Plutselig døde alle gribbene i Pakistan

Nye rensekrav kan bli kostnadsbombe

Ifølge rapporten mottar renseanleggene cirka 70 prosent av legemidlene som brukes. Flere steder ikke krav til annet enn mekanisk rensing. Det gir dårlig fjerning av legemidler og organiske mikroforurensninger.

Når EUs nye avløpsdirektiv blir innført i Norge, kan det føre til at norske renseanlegg blir pålagt å fjerne legemidler og annen mikroforurensing fra avløpsvannet. Det kan gjøre det nødvendig og innføre nye rensetrinn med bruk av ozon og aktivt kull, som vil gjøre avløpsrensingen betydelig dyrere.

Kommunene er bekymret for økte kostnader ved de nye kravene, og organisasjonen for kommunale og interkommunale virksomheter innen vann og avløp, Norsk Vann, har advart om at det nye direktivet vil påføre norske kommuner en kostnadsbombe, der miljøgevinsten ikke står i forhold til kostnadene og de høye gebyrene innbyggerne må betale.

LES OGSÅ: Gir utenlandske forskere antibiotikasjokk

Usikker effekt av nye dyre rensekrav

Cowis beregninger viser at flere legemidler medfører miljørisiko ved utslippspunktet, men de kan ikke si hvordan mikroforurensningen påvirker vannmiljøet i andre deler av samme vannforekomst. Heller ikke langtidseffektene, eller hvordan ulike stoffer virker sammen, finnes det kunnskap om.

— Vi trenger mer forskning for å kunne si noe om hvor stor miljørisikoen er. Først da kan vi vurdere nytten av de dyre tiltakene som kreves for å fjerne legemidler fra avløpsvannet, opp mot kostnaden, sier Lidholm til Kommunal Rapport.

LES OGSÅ: Sykehusinnkjøp er først i verden med miljøkrav

Legemiddelprodusenten kan måtte ta regningen

Norsk Vann finner dog noe å glede seg over i forslaget til nytt avløpsdirektiv. For første gang stilles det krav om at produsentene av miljøskadelige stoffer må betale kostnaden for ekstra rensing for å motivere dem til å produsere legemidler som kan brukes uten skadelige utslipp til naturen. På nettsiden Energi og klima antas det at 80 prosent av de økte kostnadene ved rensing vil havne hos industrien.

— I dag har produsentene ingen insitamenter til å redusere forurensingen til vann. Det er ikke forurenseren, men fellesskapet som betaler, sier rådgiver Arne Haarr på kommunal-rapport.no.

Han mener det er et viktig prinsipp å forsøke å løse problemet ved kilden til forurensningen. 

— Det er ikke bærekraftig å innføre nye, dyre rensetrinn for hvert nytt stoff som blir oppfunnet, sier han.

LES OGSÅ: Norsk legemiddelindustri tjener på grønn produksjon