Tekst: Ingrid Moen Rotvik

Fredag 8. desember arrangerte Helse-biblioteket en internasjonal konferanse med tittelen «Research misconduct: learning the lessons».

Første foredragsholder var Richard Horton, sjefredaktør i The Lancet. Det anerkjente medisinske tidsskriftet publiserte Sudbøs siste artikkel som ble utgangspunkt for avsløringen av forskningsjukset. Horton betegnet Sudbø-saken som «den største forskningssvindelen verden har sett».

Horton presenterte fem viktige faktorer for å unngå nye forskningsfusksaker i fremtiden:

  1. Bruk mer tid på fagfellevurderingen
  2. Lær fra styringskomiteene for kliniske forsøk. De har sjekkpunkter underveis.
  3. Endre institusjonene fra å være regelstyrte til å bli verdistyrte
  4. Forkast demokratisk stemmegiving blant fagfellevurdererne, enstemmighet bør kreves
  5. Medforfatterskap må tas mer alvorlig.

«Hvis vi i tilfellet både med Wangs og Sudbøs mest famøse artikler hadde forlangt absolutt enighet blant vurdererne, ville artiklene ikke ha blitt trykket», uttalte Horton, og fortsatte: «I begge tilfellene var det én dissenter».

Trenger ikke flere regler
Horton advarte mot å innføre flere regler i forskningen og fikk samtykke fra Anders Ekbom, leder for granskingskommisjonen i Sudbø-saken. Ekbom henviste til Vancouver-reglene og Helsinki-reglene og påpekte at dersom medforfatterne hadde fulgt disse retningslinjene, kunne publiseringen av fabrikerte data vært forhindret. Av Sudbøs 60 medforfattere hadde alle hørt om reglene, men ingen hadde fått opplæring i dem.

Sheldon Kotzin, leder for den medisinske databasen Medline, la i sitt innlegg vekt på forebygging og støttet tidligere taleres argumentasjon for sjekklister og klarere og bedre kjente regler.

Tiltak ved UiO
Dekan ved det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo, Stein A. Evensen, kom med flere forslag til tiltak mot forskningsfusk. Han nevnte bl.a.: håndbok for forskning, kurs for prosjektledere, oversikt og kontroll med forskningsprosjekter, sporbarhet fra publiserte til originale data, lagring av forskningsdata, håndheving av Vancouver-reglene for faglig forfatterskap, obligatorisk kurs for forskere, avtaler som regulerer samarbeidet mellom universitet og sykehus og kommisjon for forskningsetikk. «Vitenskapens sårbarhet for svindel er stor, men sårbarheten for regulering er større», uttalte han.

Råd til forskere
Divisjonsdirektør ved Folkehelseinstituttet Camilla Stoltenberg fortalte at det var en beskrivelse av CONOR (Cohort Database of Norway) og forskrivningsdatabasen som gjorde at hun skjønte noe var galt med Sudbøs artikkel. Dessuten var prevalensen av kreft i munnhulen altfor høy. Stoltenberg mener medforfatterne burde ha oppdaget det samme.

Stoltenberg råder forskere til bl.a. å: lese artiklene man refererer til grundig, kun bli medforfatter dersom man er seriøst involvert, reagere på en klar, ærlig og systematisk måte samt tenke på hvordan ofrene for avsløringer kan beskyttes, inkludert en selv.

(Publisert i NFT nr. 1/2007 side 6.)