Årets streik for Norges Farmaceutiske Forening (Farmaceutene) ble avsluttet med tvungen lønnsnemnd sent på kvelden søndag 2. juni. Foreningen og de tillitsvalgte er skuffet over at staten grep inn, men fornøyd med hvordan streiken ble gjennomført. 

— Tusen takk til alle! Det var veldig hyggelig å streike med dere. Jeg må si at det er den mest sosiale uken jeg har hatt på lenge, smilte hovedtillitsvalgt ved Direktoratet for medisinske produkter (DMP), Pernille Harg.

Fredag 7. juni oppsummerte hun og Farmaceutenes representant i forhandlingsutvalget i Akademikerne stat, Christine Ødegaard Sten, streiken for Farmaceutenes medlemmer i DMP. 

LES OGSÅ: Streiken er over for farmasøytene

Positiv streikeopplevelse tross alt

Harg understreket at streik er konflikt og ikke gøy i utgangspunktet, men skrøt av medlemmenes innsats og gode humør under streiken. 

— Det var veldig mange positivt innstilte mennesker, det virker som alle skjønte hva vi streiket for og synes det var viktig og riktig å streike, sa hun. 

Harg forklarte at tillitsvalgte planlegger streik ganske ofte, men det går heldigvis sjelden så langt, og når det først skjer, kommer det ofte litt plutselig på. Og når ingen i streikeutvalgene noen gang har opplevd streik er det ikke så lett å ha full oversikt over alt som skal gjøres.

— Det var litt armer og bein, men vi tror vi kom relativt helskinnet ut av den prosessen, smilte hun. 

— La oss håpe det er 25 år til neste gang.

Sten fulgte opp med mer skryt av medlemmene. 

— Tusen hjertelig takk for innsatsen deres både til dere som var på jobb og dere som var i streik!

— Det er ting som har gått veldig bra, og så er det ting vi helt sikkert kunne gjort mye bedre, sa hun og opplyste at Farmaceutene skal evaluere og tar imot innspill med takk. 

LES OGSÅ: Farmaceutenes leder maner til kamp

Ingen løsning før i oktober

Sten fortsatte med å forklare hva som skjer etter at streiken ble avbrutt. 

— Det som skjer nå, er at det skal gjøres et vedtak i Stortinget. Vi har ingen lov om tvungen lønnsnemnd, så derfor må det faktisk lages en lov for hver gang staten går inn og stanser en streik, sa hun.

Den prosessen går normalt relativt raskt. Når Stortinget har vedtatt loven, så sendes saken videre til Rikslønnsnemnda. Rikslønnsnemnda består av tre faste nøytrale medlemmer og to faste medlemmer fra partene i arbeidslivet som ikke har stemmerett. Fra arbeidstakersiden sitter den største hovedsammenslutningen i staten: På det tidspunktet den nåværende nemnden ble oppnevnt, var det LO. 

Det har vært en del debatt rundt sammensetningen av nemnda, siden LO har motsatte interesser av de streikende under denne streiken. 

— LO sitter til 2025. På det tidspunktet går den plassen til Akademikerne, fordi vi er størst i staten nå, påpekte Sten. 

I tillegg til de fem faste medlemmene, har partene et medlem hver i nemnda. 

Prosessen er at Rikslønnsnemnda forbereder saken og partene gir skriftlige innspill. Så blir det en sesjon i nemnda, før Rikslønnsnemnda utarbeider sin avgjørelse.

Ifølge Sten vil det antakelig ikke komme noen avgjørelse før i oktober. 

Les om hvorfor Farmaceutene streiket her.

Periode uten tariffavtale

Frem til avgjørelsen er klar har ikke medlemmene en tariffavtale siden den ble sagt opp ved starten av lønnsforhandlingene, 30. april.

— Det kan oppstå noen praktiske problemstillinger, men for dere vil jeg anta at ting gå relativt som normalt, selv om vi ikke har en tariffavtale, sa Sten. 

Streiken fører også til at virkningsdato på lønnsoppgjøret blir satt til streikens avslutning i juni i stedet for 1. mai, og alle får én måned mindre i etterbetaling.  

— Det er klart at det er uheldig, men det er dessverre den direkte konsekvensen av konflikten, sa hun. 

LES OGSÅ: Farmaceutene har fått tariffavtale og bedriftsgruppe på GE Healthcare

Sannsynlig at nåværende avtale videreføres

Hva resultatet i Rikslønnsnemnda blir, er umulig å si. Nemnda har historisk ofte videreført den eksisterende avtalen eller vedtatt Riksmeglers skisse til løsning. I år ble det ikke lagt frem noen slik skisse, fordi partene sto for langt fra hverandre. Derfor vurderer Sten det som sannsynlig at den nåværende avtalen blir videreført.

— Jeg blir fortalt av de som har mye mer erfaring enn meg, at Riksnemnda er tradisjonelt sett en konservativ nemnd. Det vil si at de stort sett viderefører det som har vært og ikke gjør de største krumspringene, sa Sten.

— Men vi har ingen garantier for noen ting. Verst tenkelige utfall er at vi blir dømt inn på LO og YS sin avtale som i år vil innebære en fordeling med 75 prosent lokal pott og 25 prosent sentralt. 

Vær forberedt på lokale forhandlinger

Sten og Harg understreket at frontfaget er 5,2 prosent og at det uansett vil bli lokale lønnsforhandlinger. Det er derfor viktig at alle forbereder seg på lønnssamtaler etter vanlig tidstabell. Selv om nemnda ikke kommer med avgjørelse før i oktober, så er fristen for å bli ferdig med lokale forhandlinger inntil videre 31. oktober. 

— Så det kan potensielt bli veldig hektisk. Da er det smart at vi har gjort alle forberedelsene, sa Sten. 

Sten minnet også om at det er viktig å ta kontakt med de tillitsvalgte hvis arbeidsgiver forventer at de streikende uten videre tar igjen all utestående jobb. 

— Det er ikke meningen at du nå skal sitte og jobbe masse utover ordinær arbeidstid for å komme á jour og at det går på fleksikontoen. Hvis den jobben skal gjøres utenom ordinær arbeidstid, så skal dere ha overtidsbetaling for det, slo hun fast.