Ferske farmasøyter forteller: Tine Marie Herlofsen

NFT ønsker å hjelpe unge nyutdannede farmasøyter med en god overgang til arbeidslivet. Vi slipper derfor til unge med noen år i arbeidslivet bak seg, slik at de kan komme med tips om hvordan takle denne overgangen.

Hva skulle du ønske studiet hadde gjort for å gjøre deg forberedt til jobbsøking og arbeidslivet?

— Jeg kunne ønske at studiet hadde litt mer fokus på jobbmulighetene vi som farmasøyter har utenom apotek. Jeg opplevde at fokuset var veldig rettet mot apotekjobben og at det er her de aller fleste farmasøyter havner. Det hadde vært nyttig om man også rettet fokuset mot alle de andre arbeidsplassene som finnes for oss der ute. For eksempel er det obligatorisk at den seks måneder lange praksisperioden gjennomføres i apotek. Drømmescenarioet hadde kanskje vært at en kunne få velge å gjennomføre praksisperioden et annet sted, for eksempel i legemiddelindustrien. Men det blir nok kanskje litt vanskelig å gjennomføre da vi får farmasøytlisensen vår i apotek etter endt praksisperiode – og denne er viktig å ha med seg.

Det er derimot mulig å få innsikt i andre mulige arbeidsplasser ved å ta litt ansvar selv. Jeg husker for eksempel at jeg deltok på inspirasjonskveld i regi av Norges Farmaceutiske Forening hvor tidligere farmasistudenter delte noen tips og fortalte om stillinger de har fått utenfor apotek.

NFT har etter hvert intervjuet mange ferske farmasøyter som kommer med gode råd til nyutdannede. Les om alle sammen her.

Hva slags jobb siktet du på etter studiene, og hvorfor?

— Jeg ønsket å få meg en jobb utenom apotek da jeg allerede hadde jobbet deltid i apotek under studiet i flere år, og jeg merket at det ikke var helt for meg. Under arbeidet med masteroppgaven ble det utlyst en stipendiatstilling hos forskergruppen hvor jeg skrev oppgaven, og jeg fikk veldig lyst på denne. Jeg trivdes veldig godt i gruppen og syntes det vi forsket på var veldig spennende, samtidig som det opplevdes som veldig trygt å fortsette i det sporet. Den stillingen fikk jeg derimot ikke, og den dag i dag er jeg veldig glad for det. For det neste jeg siktet meg inn på, var å få en jobb i legemiddelindustrien hvor jeg er i dag, og jeg trives så godt.

LES OGSÅ: Ferske farmasøyter forteller: Rawand Salam Mohammad

Er det vanskelig å komme inn i den delen av bransjen du jobber i?

— Jeg husker at jeg fikk høre fra tidligere farmasistudenter da jeg selv var student, at det å få en jobb i legemiddelindustrien er vanskelig når man er helt nyutdannet og at man ofte trenger litt erfaring først. Det er nok litt vanskeligere å få jobb i legemiddelindustrien enn å få en jobb i apotek, men jeg selv og flere av mine tidligere medstudenter har fått jobb i industrien som ferske farmasøyter – så det er absolutt mulig. Jeg vil si at det helt klart hjelper å ha noen kontakter som allerede jobber i bransjen, slik at man i hvert fall kommer seg til intervjuet. Og så anbefaler jeg alle å søke selv om det kun er et vikariat eller en midlertidig stilling da dette ofte er en god inngangsport. Det var slik jeg selv og flere av mine studievenner kom oss inn i industrien.

Hvordan gikk du frem for å få jobb?

— Jeg vil si at jeg hadde litt flaks ved at min tidligere sjef (min første sjef i legemiddelindustrien) sendte en e-post med en stillingsutlysning til Universitetet i Oslo (UiO) som var tiltenkt oss sisteårsstudentene. I den e-posten oppfordret hun alle snart nyutdannede farmasøyter til å søke. Hadde det ikke vært for at hun oppfordret oss ferske farmasøyter til å søke, så hadde jeg nok ikke søkt på den stillingen – da jeg hadde tenkt at jeg ikke var kvalifisert nok. I tillegg kjente jeg til en som jobbet i den avdelingen allerede, så jeg tok kontakt med henne og spurte om hun kunne tenke seg å legge inn et godt ord for meg. Lærdommen her er nok at man bør søke på stillinger selv om man tenker at man ikke er kvalifisert nok, for det er mange som ønsker å gi ferske farmasøyter en mulighet, og vi kan ofte mer enn vi selv tror.

Hvordan var det å være i jobbintervju?

— Helt i starten oppleves det for meg alltid som litt skummelt. Jeg blir veldig nervøs for slike ting. Jeg jobbet ved ulike apotek under studietiden og hadde derfor vært i noen intervjusettinger allerede, men jeg var fortsatt veldig nervøs. Det jeg derimot har lært er at det sjelden er noe å grue seg altfor mye til, for det pleier som regel å være veldig hyggelig. Min tidligere sjef (min første sjef i legemiddelindustrien) hadde en veldig blid og avslappende væremåte, så nervene roet seg ganske kjapt. Jeg tror man ofte kan se for seg at et intervju er ren utspørring, men som regel er det bare en samtale hvor alle parter bidrar med både spørsmål og svar.

Hvordan var det å gå fra studier til jobb?

— Jeg syntes det var skikkelig deilig å komme ut i arbeidslivet. Farmasi er et hardt studium med mye obligatorisk undervisning, innleveringer, lab og ikke minst masse eksamener. Da jeg var student, hadde vi eksamen høst, vinter, vår og sommer – så det var alltid en ny eksamen rundt hjørnet. Da jeg kom ut i arbeidslivet, opplevde jeg at jeg hadde veldig mye mer fritid og at jeg kunne legge jobben fra meg når jeg kom hjem.

Det som kanskje var min største utfordring ved å komme ut i arbeidslivet, var det å omstille seg til å være ny og ikke ha det daglige nettverket rundt meg som jeg hadde på farmasistudiet. Under studiet fikk jeg en veldig god vennegjeng som jeg var vant til å ha rundt meg hele tiden, men som ny i en stor bedrift følte jeg meg litt mer alene i starten. Jeg startet i industrien akkurat på det tidspunktet da kontoret åpnet igjen etter covid, og alle hadde sittet på hjemmekontor i lang tid. Jeg husker at jeg tenkte at ettersom jeg var ny, så ville alle være veldig interessert i å bli kjent med meg og at man raskt kom til å komme inn i gruppen. Jeg opplevde derimot at det tok litt tid å bli kjent med folk og finne «sin plass». Det var nok en litt spesiell tid å starte på, for det var en del nye som allerede hadde startet i selskapet under covid og bare sittet på hjemmekontor, så jeg tror flere var litt usikre på hvem de faktisk hadde møtt på Zoom og ikke. Men jeg tror uansett at et tips er at man må ta litt ansvar selv – vær frempå og oppsøk folk. Det hjelper for eksempel veldig om man kan melde seg frivillig til å være en del av en sosialkomité eller liknende dersom arbeidsplassen har dette.

Hvor lenge var du i din første jobb?
Hvordan var prosessen med å bytte jobb?

— Jeg startet først i et midlertidig vikariat i Pharmacovigilance avdelingen (bivirkningsovervåkning) som Pharmacovigilance & Medical Information Officer. Dette var stillingen jeg allerede har nevnt som ble sendt ut på e-post til UiO. Her jobbet jeg i rett over ett år før jeg skiftet jobb internt til min nåværende stilling. Prosessen gikk fint; Sanofi er veldig flinke til å gi ansatte nye muligheter og utfordringer internt, så jeg fikk nok gå litt foran i køen.

Kan du beskrive en typisk arbeidsdag?

— Den er veldig varierende. Det er som regel en del møter i løpet av arbeidsdagen, både lokale møter for teamet og møter med våre nordiske kolleger. Ellers er det sjeldent det samme: Jeg jobber jo både ute i felt hvor man er på møter med helsepersonell i tillegg til å sitte på kontoret og lage for eksempel digitale kampanjer. I tillegg er jeg jo fortsatt ganske ny, så jeg bruker litt tid på å lære meg opp på faget/sykdomsområdene og produktene våre.

Hva er ditt beste råd til nyutdannete farmasøyter?

— Jeg tror nesten alle sier dette, men søk på stillinger selv om du tror at du ikke er kvalifisert, det er sjelden man kan huke av for alle kriteriene i stillingsannonsene. I tillegg er i hvert fall stillingsannonsene for legemiddelindustrien ofte vanskelig å forstå – det er helt ok at man ikke forstår alt som står der og hva det innebærer. Mitt siste råd er at når man først har kommet seg inn så må man selv ta litt ansvar for å bli kjent med folk og finne sin plass. Meld deg gjerne til å delta i planleggingen av noen sosiale arrangementer for eksempel – på denne måten kan man bli kjent med flere og man blir litt mer synlig.

Hva er den største nybegynnertabben du har gjort?

— Godt spørsmål. Her kommer jeg ikke på noe konkret eksempel, men jeg tror nok det må være at jeg var redd for å stille dumme spørsmål og dermed ble sittende inne med dem. Det er mye bedre å bare stille dem, de er sjelden dumme. I tillegg til at en som ny tenker at man ikke kan nok og derfor holder litt igjen med å komme med innspill. Det bør man også slutte med.

(Publisert i NFT nr. 2/2024 side 24-26)