Nasjonal kompetansetjeneste for antibiotikabruk i spesialisthelsetjenesten (KAS) har opprettet en nettside for å gi en samlet oversikt over ­masteroppgaver og doktorgradsarbeider om antibiotika skrevet av farmasøyter.

— Det er så mange flinke farmasøyter som har gjennomført gode prosjekter. Noen av dem har blitt masterprosjekter og noen er ph.d.-prosjekter. Men det vi så var at en del av prosjektideene var ganske like. Vi tenkte det ville være nyttig å kunne se hva folk har gjort før og eventuelt bruke informasjonen og kanskje gjøre det enda bedre eller velge et litt annet tema neste gang, sier farmasøyt, seniorforsker ved Folkehelseinstituttet (FHI) og professor i klinisk farmasi ved Universitetet i Oslo, Hege Salvesen Blix, når NFT møter henne i kantinen på FHI.

Hun jobber med legemiddelstatistikk, redigerer blant annet kapittelet om antibiotikabruken i Norge i NORM-­rapporten, samarbeider mye med KAS og var en av ­initiativtakerne til å opprette oversikten. Salvesen Blix har vært veileder for masterstudenter i farmasi som ­forsket på antibiotika, og har vært sensor på flere oppgaver om ­antibiotika fra Institutt for farmasi ved Universitetet i Tromsø og Universitetet i Bergen.

— Jeg så at de gjorde noe over hele landet, men ingen hadde den totale oversikten.

Med den nyopprettete nettsiden vil KAS gi en oversikt over hvilken kunnskap som er generert på feltet og legge grunnlag for å bygge videre på den kunnskapen, men også inspirere til nye prosjekter.

Les også: Forskere i nord samles til krig mot antibiotikaresistens

Viktig rolle som bør løftes frem

KAS samarbeider med alle sykehusene i Norge, men Helse Vest er vertskap, og de holder til på Haukeland universitetssjukehus i Bergen. Over et telefonmøte bekrefter overlege Brita Skodvin og farmasøyt Marion Neteland ønsket om å inkludere farmasøyter i opplysnings- og forbedringsarbeidet rundt antibiotika, og i kampen mot resistens.

— Vi ønsker å rekruttere farmasøyter og gi oppmerksomhet til farmasøyters rolle innenfor antibiotikabruk, sier Skodvin.

— Farmasøytens rolle har ikke vært så tydelig tradisjonelt, men de har en rolle som også må løftes frem. Vi trenger alle faggruppene til å jobbe mot antibiotikaresistens, legger hun til.

Skodvin påpeker at farmasøyter har en viktig rolle i de tverrfaglige teamene som jobber med antibiotikabruk ute i sykehusene.

— De er gode på å se det store systemet, og de er gode på rapportering og innhenting av data, sier hun og legger til at det er mange andre helsepersonell som får en aha-opplevelse når de samarbeider med farmasøyter og ser hva de kan bidra med.

Mye god forskning

Alle tre skryter av kvaliteten på forskningen som har blitt gjort av farmasøyter.

— Vi har hatt god nytte av doktorgradsarbeidene, sier overlegen og viser blant annet til Jannicke S. Wathne som har sett på bruken av ­retningslinjer ved forskrivning av antibiotika.

På den negative siden viste det arbeidet at en stor andel av forskrivninger ikke er i henhold til retningslinjene, men samtidig viste det at det går bedre med pasientene hvis retningslinjene blir fulgt.

Neteland trekker også frem en masteroppgave om gentamicin som fikk praktisk nytte ved at det ble laget en prosedyre i etterkant som har blitt implementert i mange norske sykehus. Å vise at forskningen får praktisk betydning i etterkant, mener hun er en positiv del av å samle informasjonen.

— Det må være en motivasjon til de som vil starte på et slikt forskningsprosjekt, at det kan ha praktisk nytte.

Tar gjerne imot tips om artikler

Oversikten har de utarbeidet ved hjelp av farmasøyter som kjenner til hva som skjer i de forskjellige regionene, og ved søk i universitetenes databaser.

De oppfordrer alle som kjenner til arbeid som ikke allerede står i oversikten om å tipse dem på antibiotika@helse-bergen.no.

Jobber for sykehusene

Kompetansetjenesten ble opprettet i 2011 og har ansvar for å sikre nasjonal kompetanseoppbygging og kompetansespredning gjennom informasjon, undervisning av helsepersonell, veiledning og rådgivning samt forskning og fagutvikling. Neteland, som har vært med hele veien, legger vekt på at det er en tjeneste.

— Det ligger i det begrepet at vi skal serve sykehusene og hjelpe dem å bygge kompetansen der, ikke først og fremst bygge vår egen ­kompetanse, sier hun og føyer til at de også gjerne vil nå ut med ­informasjon til folk flest og ser at de gjør det. Blant annet fikk videoer de utarbeidet i anledning den europeiske antibiotikadagen stor oppmerksomhet både blant helsepersonell og øvrig befolkning.

KAS finansieres av Helse- og omsorgsdepartementet, rapporterer til Helsedirektoratet og jobber tett med Antibiotikasenteret for primær­medisin (ASP) som de deler nettsted med. I tillegg til Neteland og Skodvin er administrativ leder Stig Harthug og faglig leder Per Espen Akselsen tilknyttet tjenesten, men ingen har full stilling der.

Les også: Retningslinjer for ­antibiotikabruk i sykehus

Samarbeid har bremset bruken

Salvesen Blix har jobbet med antibiotika siden 1980-tallet og selv om resistenssituasjonen er dyster, så har oppmerksomheten økt, både blant helsepersonell, politikere og folk flest, arbeidet mot resistens har blitt betydelig styrket de siste årene, og Norge har klart å bremse bruken.

— Farmasøyter har holdt på med legemiddelstatistikk i alle år, og det har vært kjempeviktig, men fordi vi ikke har samarbeidet godt nok med andre deler av helsevesenet, så har ikke statistikken blitt utnyttet optimalt. Gjennom samarbeid har vi faktisk fått til ganske mye, og nå brukes jo den statistikken som et verktøy, sier hun og mener KAS er en av grunnene til at situasjonen ser litt lysere ut.

— KAS har vært kjempeflinke til å få en struktur og få opp en modell for hvordan folk skal jobbe bra, slår hun fast.

Les også: Første norske lærebok i klinisk farmasi

(Publisert i NFT nr. 1/2021 side 20-21)