For å få mer praktisk nytte av forskningen og mer inno­vasjon i akademia har Oslomet – ­Storbyuniversitetet ansatt tidligere Roche-sjef Tom Pike i en 20 prosent stilling.

— Vi har mye forskning her, med rundt 14 viten­skapelig ansatte og to, tre stipendiater som alle ­forsker, i tillegg til at det er flere masterstudenter som tar masteroppgaven sin her. Derfor er det så veldig interessant å få inn Tom for å se på dette med ­hvordan man kan gjøre ­forskningen mer rettet mot noe ­innovativt og noe som kan bli en ny tjeneste eller et produkt. Vi ønsker å få den tankegangen inn tidlig, sier studieleder på farmasi, Anne Berit Walter.

Hun viser også til at de har utlyst en stipendiatstilling hvor det etterspørres evne til inno­vasjon.

Les også: Farmasi fikk 25 nye studieplasser ved Oslomet

 

Vi skaper litt for få patenter, litt for få selskaper og litt for få produkter og tjenester. Vi får for lite nytte av all kunnskapen og alle investeringene.

Tom Pike

Legemiddelveteran skal skape innovasjon

Pike, som har vært ansatt siden mars i fjor, er en veteran i legemiddel- og helseindustrien og har jobbet flere år i Roche, derav åtte som administrerende ­direktør i Roche Norge, vært investor i flere oppstartselskaper, satt i strategigruppen til HelseOmsorg21, har hatt flere styreverv, nå blant annet i Inven2 og jobber ellers med flere oppstartselskaper. Han synes det er stas å også få jobbe med forskere og studenter.

— Jeg brenner litt for dette her: å få på plass at vi får mer ut av det vi forsker på. Det er milliard­beløp det offentlige investerer i helseforskning. Vi må få mer ut av det, mener han.

Han viser til at Norge investerer store summer i utdanning og forskning, men skårer lavt på EUs måling av innovasjonsgrad.

— Vi skaper litt for få patenter, litt for få selskaper og litt for få produkter og tjenester. Vi får for lite nytte av all kunnskapen og alle investeringene.

Les også: Oslomet jobber for master i farmasi

Ungt universitet med mange muligheter

Pike forklarer at det er ønske fra myndighetene om større innovasjonsgrad i undervisning og forskning, det planlegges nye såkalte tellekanter for innovasjon, og alle universiteter jobber med å bli bedre. Han tror Oslomet gjør klokt i å være i ­forkant av denne utviklingen. Han har vært med på prosjekter ved Universitetet i Oslo, og han ser store muligheter for Oslomet.

— Jeg synes Oslomet er i en kjempespennende situasjon som et ungt universitet. De andre har gått opp et spor, mens vi er litt mer i en brytningstid og kan lære av de andres erfaringer, sier han og ­legger til at det gjøres flere grep for å styrke innovasjon ved Oslomet.

Det er etablert en gründergarasje med gratis arbeidsplass for gründere i samarbeid med Simula Research Laboratory og det jobbes med en entreprenørmaster.

Løsningsorientering

— Innovasjon er et litt diffust begrep. Hva legger dere i det her?

Pike understreker at i denne sammenhengen er det ikke snakk om innovasjon i betydningen oppfinnsomhet, og han skal ikke lære forskerne og ­studentene å tenke ut kreative ideer og prosjekter. Det klarer de på egen hånd. Han skal gjøre dem flinkere til å ta det de driver med videre fra akademia; målet er å styrke vilje og evne til å ta det hakket lengre ut i verden hvor det kan ha en praktisk nytte.

— Når man skal utforme et ph.d.-prosjekt, tenkte man før primært på publikasjon. Og publikasjon er selvfølgelig viktig, men vi må også spørre «hvordan kan denne kunnskapen komme til nytte?» Hvis vi for n-te gang får beskrevet at legemidler brukes feil ute i helsetjenesten, så kan man prøve å ikke bare dokumentere dette problemet enda en gang, men i stedet tenke: «Hva kan vi gjøre for å bidra til å finne en løsning?» Man kan med andre ord være mer løsningsorientert.

Ikke nødvendigvis kommersielt

Pike understreker også at det ikke bare gjelder å utvikle et produkt eller en tjeneste ­forskeren skal selge og tjene penger på.

— Innovasjon er ikke bare kommersielt. Det er like mye ­tjenesteinnovasjon: å få til ­smartere og mer kostand­effektive måter å tilby for eksempel helse­tjenester på, sier han og føyer til at det heller ikke skal være slik at alle forskere og studenter skal tvinges til å overføre forskningen sin til praktisk bruk.

— Vi må starte med å gi et grunnlag til alle studenter, og etter hvert så er det de som har det mest i seg som kan spesialisere seg, og bli gründere. Alle skal få en grunnforståelse av innovasjonsprosesser og en forståelse av at det som de jobber med og er interessert i, kan komme til nytte enten kommersielt eller ikke-kommersielt.

Endre kultur tar tid

Pike forklarer at han jobber i to spor. Det ene går ut på å få innovasjonstankegangen inn i kulturen hos de ansatte og ­rutinene og systemene på universitetet. Det andre går ut på å bake det inn i undervisningen for studentene. Først og fremst på farmasi, men han bidrar også i innovasjonsarbeidet på fakultetet og hele universitetet.

— Hverdagen er vel travel for de ansatte på Oslomet, hvordan blir dette mottatt?

— Mange er nysgjerrige, men man finner også en naturlig motstand. Man har sine arbeidsoppgaver og en tett arbeidsdag, og så blir man bedt om å gjøre noe annerledes eller nytt oppå det som allerede skal leveres. I tillegg eksponeres de ansatte for flere parallelle prosesser sånn som innføring av bærekraft, RRI (Responsible Research and Innovation) med mer. Det er mange gode intensjoner, og faren er at de utkonkurrerer hverandre.  Men innovasjon skal ikke komme på toppen av det bestående, det skal inn i tankegangen, sier Pike som er klar på at det tar lang tid å endre en kultur.

— Innovasjon skal ikke bare være et moteriktig nytt ord, men det skal innarbeides i dagens rutiner og dermed være en del av hverdagen. På studiene handler det om å lære studentene hele prosessen fra å se når det er noe som kan forbedres, forankre det i markedsundersøkelser eller brukerundersøkelser via finansiering frem til lansering og gjennomføring.

Det foreløpig mest konkrete resultatet av arbeidet hans er et obligatorisk emne på ti studiepoeng i master i helsevitenskap. At de har fått gjennom det, er begge to godt fornøyd med.

— Jeg synes det er en fjær i hatten at de ønsker dette masteremnet inn som ett av de obligatoriske emnene på en paraplymaster i helsevitenskap, og det er utviklet her på farmasi, påpeker Walter.

Hun er enig med Pike i at det er en lang prosess å få innovasjonstankegangen inn i kulturen og at han har hatt en stor jobb med å formidle det, men tror det begynner å skje noe nå.

Trenger noen med ­erfaring og kunnskap

— Men kunne ikke ansatte klart dette på egen hånd?

— Nei. Jeg tror ikke dette er lett å få til. Vi har ikke den kompetansen, så vi har absolutt hatt behov for å få med en utenfra. Samtidig var det et poeng at han har både kompetansen, praktisk erfaring fra næringsliv og et stort nettverk med fokus på innovasjon.

— Hvorfor er Pike ansatt på farmasi og ikke heller av universitetet sentralt?

— Legemiddelutvikling og utvikling av tjenester knyttet til riktigere legemiddelbruk er i seg selv innovasjon. Så det passer godt at farmasi er en pådriver. Farmasi ønsker å jobbe i samspill med hele universitetet. Tom har en spesialkompetanse innen vårt fagfelt, men vil også kunne bidra inn i de sentrale prosessene.

Walter håper også satsingen vil gjøre farmasi litt mer tydelig og synlig og ser dessuten ansettelsen av Pike som et av flere skritt på veien til en master­utdanning i farmasi ved Oslomet.

(Publisert i NFT nr. 8/2020 side 26-27)