Tekst: Ingrid Moen Rotvik

Komiteen som har vurdert farmasiforskningen i Norge har sett på de tre utdanningsstedene for farmasi ved universitetet i Tromsø, Bergen og Oslo. Evalueringen er gjort i en internasjonal kontekst. Formålet har vært å gi spesifikke anbefalinger for fremtidig utvikling av farmasøytisk forskning i Norge.

I komiteens samlete vurdering heter det bl.a. at det ikke finnes noen strategi eller koordinering på nasjonalt nivå mellom instituttene, noe som medfører liten grad av samarbeid. Mange av forskningsgruppene er dessuten for små. Når alle publikasjoner innen farmasifaget vurderes samlet, er de på samme nivå eller over verdensgjennomsnittet.

Kvaliteten på studentmassen er veldig god, noe som skaper et sterkt fundament for og høyt kvalifiserte søkere til doktorgradsstillinger nasjonalt sett.

Anbefaler samarbeid på kryss og tvers
Evalueringskomiteen anbefaler sterkt at det etableres et nasjonalt koordineringsorgan for farmasøytisk forskning. Utvikling av en nasjonal strategi for farmasøytisk forskning er også nødvendig. Samarbeid mellom de farmasøytiske utdanningsstedene bør økes betraktelig. Det samme gjelder for lokalt samarbeid med andre fagdisipliner, slik som medisinske eller tekniske fag, for å øke det tverrfaglige samarbeidet.

Evalueringskomiteens bedømmelse baserer seg på institusjonenes selv-evalueringer kombinert med besøk hos institusjonene. Komiteen gir uttrykk for at det kun vil være mulig å dekke alle farmasøytiske forskningsområder nettopp gjennom nasjonalt samarbeid. Det nevnes som et problem at forskningsstillinger ved universitetene ikke er attraktive på grunn av den sterke vektleggingen av undervisning og lave lønninger sammenliknet med andre farmasifaglige arbeidsplasser - slik som apotek og industri. Dette kan gi problemer med å skaffe enkelte høyt kvalifiserte forskere.

UNIVERSITETET I OSLO
Instituttdirektør Karen Marie Ulshagen ved Farmasøytisk institutt (UiO) er ikke overrasket over rapportens kommentarer til farmasiforskningen i Norge generelt. I og med at evalueringen til dels er basert på selv-evaluering ved det enkelte institutt, kjenner hun seg også igjen i det som blir sagt om FI.

— Vi har forsøkt å ikke dekke over noe. Jeg synes likevel noen av forskningsgruppene har fått en litt for streng vurdering. Men det er mye positivt i rapporten, bl.a. har Bacillus cereus-forskningsgruppen blitt evaluert til å være enda bedre enn tidligere, meddeler hun.

Har ønsket en slik rapport
At instituttet har behov for å øke samarbeidet både internt og eksternt, er noe ledelsen ved FI er fullt klar over. Dette har det også vært jobbet med i lengre tid.

— Når det gjelder utviklingen av en mer helhetlig forskningsstrategi, har vi ventet på denne rapporten før vi tar de siste avgjørelsene. En arbeidsstrategi på nasjonalt nivå vil også være av stor betydning. Det aller viktigste er en større satsing på farmasøytisk forskning i Norge generelt, understreker Ulshagen.

— Rapporten hevder bl.a. at det brukes for mye tid på undervisning ved FI og at dette stjeler tid fra forskningen. Hva har dere tenkt å gjøre for å få balanse her?

— Vi kommer til å fortsette med fokus på god undervisning. Vi har lagt om undervisningen totalt og har jobbet med dette i de fem årene evalueringen har pågått. Dette har ressursmessigsånn sett vært den verste tiden for oss, nå kan vi fokusere mer på forskning.

Etter rapporten ble publisert har FI fått besatt alle stillinger. Bemanningen skulle gjerne vært bedre, men instituttet prøver å klare seg best mulig med de ressursene som finnes. Det instituttdirektøren først og fremst håper på nå, er at det skal bevilges mer penger til farmasøytisk forskning. Dels kan dette skje gjennom en endring av finansieringsmodellen internt ved UiO og dels gjennom større bevilgninger fra Norges forskningsråd.

— Det er viktig at Forskningsrådet lager et eget forskningsprogram øremerket farmasøytisk forskning som det kan søkes om midler fra, og som er rettet mot spesifikke farmasøytiske fag, opplyser hun.

Liten samarbeidsvilje
— Evalueringen påpeker at det ved FI eksisterer liten vilje til samarbeid med andre avdelinger, fakultet og universitet. Hva er årsaken til det?

— Jeg tror ikke det har vært så liten vilje. Men det er egentlig ikke så mange farmasimiljø i Norge. Universitetet i Tromsø har også begrenset kapasitet. Men vi har likevel forskningssamarbeid med dem og med andre miljøer nasjonalt og internasjonalt. Så jeg forstår ikke helt akkurat den evalueringen, men det handler vel også om at vi må kommunisere hva vi faktisk gjør. Det er stor vilje hos forskningsgruppene og de er svært aktive både nasjonalt og internasjonalt, utdyper instituttdirektøren.

Rapporten anbefaler at FI flyttes til nye lokaler i Gaustadbekkdalen eller eventuelt legges inn under det medisinske fakultet. Ulshagen mener imidlertid forankringen til det matematisk-naturvitenskapelige fakultet i dag er god og en like naturlig tilknytning som det medisinske fakultet.

— Men når det gjelder bygg, så håper vi at denne vurderingen utenifra vil bidra positivt til vår kamp for nye lokaler. «Life science»-bygget øverst i Gaustadbekkdalen ville være et fint sted. Det er også nærmere det kliniske miljøet ved Rikshospitalet, informerer hun.

Samfunnsfarmasi er svarteper
Forskningen innen et par fagområder ved FI får karakteren «veldig god», de fleste «god» og samfunnsfarmasi er den store taperen med «svakt til tilfredsstillende». Instituttdirektøren er ikke overrasket. Tidligere har det bare vært én ansatt innenfor samfunnsfarmasi, etter evalueringen har det imidlertid blitt ansatt én til.

— Jeg håper vi skal få til mye på dette området fremover og det vil skje endringer ganske raskt. Det må til et nasjonalt løft på dette fagområdet. Det har med strukturelle problemer å gjøre i forhold til det at faget er veldig nytt, forklarer FI-lederen.

— Det fremgår av evalueringen at farmasøytisk forskning i Norge ligger på et lavere nivå enn de andre nordiske landene. Hva tror du er årsaken til det?

— Det henger mye sammen med at det ikke har vært satset på nasjonalt nivå. Jeg håper denne rapporten kan være med på å snu den trenden. Jeg håper også oppfølging av forskningsmeldingen skal bidra til det, lyder oppfordringen fra Karen Marie Ulshagen.

UNIVERSITETET I BERGEN
Leder ved Senter for farmasi ved Universi-tetet i Bergen (UiB) Svein Haavik, synes det er positivt at Forskningsrådet har evaluert farmasøytisk forskning og med det satt fokus på farmasi og farmasøytiskforskning. Han mener det er nyttig for Senter for farmasi, og kanskje også for de andre aktørene, at UiB ble inkludert i evalueringen selv om oppbyggingen av farmasiutdanningen bare nylig har startet her. Evalueringen har gitt Senter for farmasi verdifulle innspill til det videre arbeidet.

— Umiddelbart vurderer jeg de fleste av komiteens refleksjoner, konklusjoner og forslag som fornuftige. Vi finner det f.eks. naturlig at vi søker å etablere nasjonalt samarbeid innen faget. I våre vurderinger om hvordan vi skal samarbeide med andre farmasøytiske læresteder vil vi imidlertid også vurdere hvilken «farmasøytisk kjernekompetanse» vi finner det riktig å etablere selv, forteller Haavik. Disse betraktningene vil også være farget av andre strategiske vurderinger ved UiB og av de andre lærestedenes ønsker.

Lederen for farmasiutdanningen ved UiB mener det er velbegrunnet når Komiteen påpeker et særlig behov for å styrke forskning omkring legemiddelbruk. Nasjonalt profesjonsråd for farmasiutdanning har tidligere poengtert dette overfor Forskningsrådet.

Internasjonalt samarbeid
Rapporten nevner som en negativ faktor at noe av undervisningen foregår i utlandet og at dette dermed svekker forskning innen disse områdene ved Senter for farmasi. Lederen for farmasiutdanningen er ikke enig.

— Vårt samarbeid med University of East Anglia er først og fremst et internasjonaliseringstiltak for å gi oss bedre grunnlag og tid til å vurdere om, og eventuelt hvordan, galenisk farmasi skal bygges opp i Bergen. Vi finner det derfor litt merkelig at dette internasjonale samarbeidet nærmest omtales som en svekkelse av norsk farmasøytisk forskning. Jeg tror tvert imot at økt internasjonalt samarbeid er noe av nøkkelen til å styrke norsk farmasøytisk forskning, kommenterer han.

Komiteen fokuserer på at det bør etableres forskningsgrupper av tilstrekkelig størrelse (over «kritisk masse»). Det er viktig at forskningen ikke blir for fragmentert, men samtidig er det viktig å være klar over at store grupper ikke automatisk gir god forskning, mener Haavik.

— Ut fra egen erfaring har jeg sett mange eksempler på at grupper som kan vurderes å være under «kritisk masse» har produsert fremragende forskning, understreker han.

Styrke gjennom tverrfaglighet
Fire av instituttene ved UiB som er engasjert i farmasi og noen relevante forskergrupper ved disse enhetene var inkludert i evalueringen. Foruten disse vil også andre avdelinger ved UiB bidra til farmasøytisk forskning og til studietilbudet innen farmasi.

— Institutt for indremedisin har eksempelvis ansvar for undervisningen i farmakologi og det er naturlig at instituttet involveres i oppbygging av klinisk farmasi. Senter for farmasi er ansvarlig for farmasisamarbeid med de involverte fakulteter/institutter, men representerer ikke en egen forskningsenhet i dagens modell for farmasi ved UiB, forklarer Haavik.

— Rapporten mener Senter for farmasi har store muligheter, men påpeker at hovedproblemet i dag ligger i mangelen på kvalifiserte forskere innen farmasifaget. Har du noen kommentar til det?

— Et vesentlig poeng ved vår modell er at fagområdene som inngår i farmasi bygges opp i etablerte fagmiljøer. Dette vil blant annet gi mulighet for raskere oppbygging av forskning enn om en egen ny enhet skulle bygge opp all nødvendig infrastruktur, erfaring m.v. for farmasøytisk forskning. Vi må selv bidra til å utdanne kvalifiserte forskere med bakgrunn i farmasi, understrekerlederen for farmasiutdanningen. Han mener viktige forskningsfremskritt ofte skjer når kunnskap fra ulike fagområder kombineres. Eksempelvis har samfunnsfarmasøytisk forskning nytte av metoder utviklet av sosiologer og statistikere. Derfor mener Haavik modellen for farmasiutdanningen i Bergen gir et godt utgangspunkt for utvikling av et bredt spekter av tverrfaglig forskning relatert til legemiddelutvikling og legemiddelbruk.

Sverige satser større
Lederen ved Senter for farmasi synes ikke det er overraskende at norsk farmasøytisk forskning blir vurdert å være på et lavere nivå enn f.eks. den svenske. Sverige er et størrre land med en sterkere forskningstradisjon på de fleste felter og en langt større forskningsbasert farmasøytisk industri. Dette kan trolig forklares med at Sverige har hatt større politisk vilje til å satse på forskning. Tilsvarende målrettet, langsiktig satsing i Norge vil bidra til å heve nivået her, sier Svein Haavik håpefullt.

UNIVERSITETET I TROMSØ
Leder ved Institutt for farmasi (IFA) ved Universitetet i Tromsø (UiT) Thrina Loennechen, mener det er en god og grundig evaluering som er gjort. Siden etableringen i 1994 har utdanningen vært i kontinuerlig utvikling og ambisjonen er å bli en ledende internasjonalt konkurransedyktig forskningsinstitusjon. Det er også ønske om å bidra aktivt til næringsutvikling i nordområdene.

— Rapporten vil være et viktig grunnlag for utvikling av IFA, sier instituttlederen, som i likhet med de andre utdanningslederne er enig i mange av rapportens konklusjoner.

Loennechen setter stor pris på at en forskningsgruppe har fått bemerkelsen «excellent» og at flere andre også har fått gode karakterer. Forslag om sterkere forskningsledelse og større, sterkere grupper fundert på en tydelig forskningsstrategi er konstruktive forslag som instituttlederen ventet ville bli fremmet.

— Dette har vært tema ved UiT det siste året ved innføring av ny lederstruktur og vil bli arbeidet med i tiden fremover, opplyser hun.

Gjør nye grep
Også i Tromsø får de kritikk for å ha for mye fokus på undervisning, noe Loennechen langt på vei mener er uberettiget.

— De første studentene ble tatt opp samtidig med de første vitenskapelige ansettelsene, og utviklingen av de ulike emnene og undervisningen måtte tas hånd om parallelt med oppbyggingen av et forskningsmiljø. Det var derfor naturlig at undervisningsdelen fikk høyere prioritet de første årene, fremhever hun. Det har imidlertid over tid, blant annet på grunn av for liten stab av fast vitenskapelig ansatte, vært vanskelig å sette av nok sammenhengende tid til forskning og forskningsstrategiske diskusjoner. Det gjøres nå konkrete tiltak for å endre på dette.

Forskningsprogrammer
I likhet med UiO får også UiT anmerkninger når det gjelder samfunnsfarmasi. Denne gangen trekkes det frem mangel på undervisere.

— Vi har hatt, og har, gode undervisere i samfunnsfarmasi, hevder IFA-lederen og nevner en lang rekke viktige bidragsytere internt og eksternt. Utfordringen fremover blir å få flere fast ansatte innenfor dette faget, sier instituttlederen.

Hun mener, som Ulshagen, at det bør opprettes egne forskningsprogrammer med tanke på å styrke finansiering av farmasøytisk forskning i Norge, og hun støtter også rapportens anbefalinger om å styrkesamarbeidet mellom de nasjonale farmasimiljøene.

(Publisert i NFT nr. 2/2007 side 6–7.)