Er eierne i norsk legemiddelindustri for kåte på å selge?

Norge har flere internasjonalt vellykkede legemiddelbedrifter både nå og opp gjennom industriens 150 år lange historie som startet med Nygaard & co, som etter hvert ble Nycomed. Likevel er vi ikke i nærheten av ligaen til Danmark som har et av verdens mest verdifulle selskaper i Novo Nordisk.

Industriveteran Per S. Thoresen som har erfaring som blant annet administrerende direktør i Nycomed og gründer i Curida, har en klar ide om hva som er det viktigste skillet mellom Norge og Danmark. 

— De har organisert seg på en annen måte. Både Novo Nordisk, Leo og Lundbeck er stiftelser. Det er det vanskelig å selge, sa han under årets Produksjonsdag arrangert i samarbeid mellom LMI og Norges Farmaceutiske Forening.  

— Så når eieren blir kåte på å selge noe, så går ikke det så lett i Danmark, og der har man klart å bygge opp en industri, la han til. 

LES OGSÅ: Curida må få mer hjelp fra Elverum kommune

Selger lokomotivene

Nycomed har gått gjennom mange endringer og salg i sin levetid, og ble aldri det lokomotivet for norsk legemiddelindustri det kanskje kunne blitt. Thoresen viste til at Hafslund solgte Nycomed for 3,5 milliarder kroner på 1990-tallet. Litt over et tiår senere, i 2011, ble Nycomed solgt til Takeda for 98 milliarder kroner.  

— Så kan man spørre seg om man kunne laget et ordentlig industrilokomotiv i Norge hvis man hadde beholdt det. Jeg tror det, sa han. 

I vårt profilintervju med industribygger og farmasøyt Kjell-Erik Nordby uttrykker han liknende tanker om både Alpharma og Weifa. Les om det her.  

Bedre grunnlag for industri i Sverige

Industrimann Thoresen fikk støtte fra akademia og professor ved BI, Knut Sogner, som påpekte at Nycomed kanskje aldri var et industrilokomotiv på høyde med Novo Nordisk.

— Men det kunne det utvilsomt ha blitt, sa han og utdypet argumentet til Thoresen ved å sammenlikne Nycomeds historie med samtidige svenske firma som Astra og Pharmacia. I Sverige var det et større samarbeid både innenfor industrien og med den akademiske forskningen, og selv om Sverige heller ikke har samme suksess som Danmark, gikk det bedre enn i Norge. 

— I Norge startet de firma og tjente penger og var opptatt av å tjene penger og holde kontrollen, ikke sånn som i Sverige hvor dette ga bredere grunnlag for en industri, sa han og la til at en berettiget frykt for at staten ville sosialisere legemiddelproduksjonen og fastsatte priser ikke gjorde situasjonen enklere for Nycomed. 

Kommer penger i veien for medisin og industri?

Sogner trakk frem Nycomeds produksjon av kontrastvæskene Omnipaque og Amipaque som ble solgt til Amersham i 1997. De solgte blant annet av frykt for svekket lønnsomhet ved patentutløp konkurranse fra MRI og ultralyd.

— Fasiten har vi jo, og det er at dette er veldig veldig veldig vellykket. Det er Omnipaque som dominerer verden i dag, sa han og viste frem en graf som bare har fortsatt mot himmelen etter salget.  

— Tenk dere hvor fantastisk det hadde vært og hatt et norskeid farmasøytisk selskap med dette i bunn. 

Sogner oppfatter at det skjer mye positivt innen legemiddelindustrien i Norge nå, og synes det virker lovende, men frykter at bedriftene fremdeles bruker samme modell som før. 

— Jeg slutter med spørsmålet om farmasøytisk industri er så penge- og rettighetsorientert at det kommer i veien for det medisinske og det industrielle når vi skal se fremover.

Flere suksessfulle legemiddelbedrifter i Norge

I tillegg til Thoresen og Sogner holdt Cathrine Thomassen, CEO i GE Healthcare, Jan Børge Jakobsen, administrerende direktør i Bayer, som kjøpte norske Algeta, og Kari Krogstad, konsernsjef i Medistim, som produserer medisinsk utstyr innlegg.

De argumenterte ikke så mye mot Thoresen og Sogner i ord, men kan alle vise til suksessfulle bedrifter som driver produksjon og forskning i Norge og som ikke har planer om annet enn videre satsing i Norge. 

Ge står for halvparten av den norske helseeksporten og er verdensledende på kontrastvæske. Thomassen bekreftet det Sogner sa om at salget av omnipaque, som de i sin tid kjøpte av Amersham, bare øker, og GE har måtte øke produksjonen.

— Det ble besluttet å utvide produksjonen på Lindesnes. Den investeringen er i underkant av en milliard norske kroner og skaper 100 nye arbeidsplasser, sa hun.