DMP vil forenkle den overveldende legemiddelinformasjonen

Folk drukner i legemiddelinformasjon fra mer eller mindre formelle og uformelle, reliable og mindre reliable kilder. Ut fra formelle kilder, som pakningsvedlegget og Felleskatalogen, er det ikke enkelt å forstå hva som er viktig og hva informasjonen innebærer for akkurat deg, mens forenklede forklaringer fra mindre formelle kilder er det ikke alltid like lurt å stole på.

Både helsepersonell, politikere og pasientorganisasjoner har etterspurt enklere legemiddelinformasjon, og lenge før de skiftet navn til Direktoratet for medisinske produkter (DMP), ønsket Statens legemiddelverk å gjøre noe med dette problemet.

— Den store overskriften her er at vi lenge har sett at informasjonstilgangen er veldig stor. Det er å få riktig informasjon til riktig tid som er utfordringen, ikke at informasjonen ikke finnes, konstaterer Dag Jordbru, områdedirektør, regulatorisk og legemiddelbruk i Direktoratet for medisinske produkter.

 

Hvis du får et pakningsvedlegg og ikke vet hva du egentlig skal se etter, hva er det de fleste ser etter? Jo, det er sjeldne bivirkninger som kanskje er den minst relevante informasjonen du kan tenke deg, når du begynner med et legemiddel

^{Dag Jordbru}

 

For snart ti år siden laget direktoratet et utkast til medisinrådark med forenklet informasjon til bruk ved førstegangsutlevering av et legemiddel til en ny bruker, som de testet på pasienter og farmasøyter.

LES OGSÅ: Pasientrettet legemiddelinformasjon på virkestoffnivå

Forkastet fort papir

At papirformat ikke var aktuelt, innså direktoratet ganske umiddelbart. Det er upraktisk, men ikke minst muliggjør digitale verktøy mye mer enn bare å forenkle informasjonen. Det store digitale potensialet ligger i å kunne gi den enkelte pasient individuelt tilpasset informasjon.

— Det med kontekstualisering av informasjon er noe vi har vært opptatt av og som vi tenker er veldig viktig. Det tror jeg er neste steget. Det er jo ingenting av denne informasjonen som ikke er tilgjengelig, men i dag overlater vi egentlig til brukerne selv å finne den og gjøre opp sin egen mening om hva som er relevant for dem, sier Jordbru som understreker at mange er fullt i stand til det, men de aller fleste vil ha god nytte av og ønske om profesjonell hjelp.

Som et enkelt eksempel viser han til pakningsvedlegget som gir mye informasjon med minimalt av prioritering.

— Hvis du får et pakningsvedlegg og ikke vet hva du egentlig skal se etter, hva er det de fleste ser etter? Jo, det er sjeldne bivirkninger som kanskje er den minst relevante informasjonen du kan tenke deg, når du begynner med et legemiddel, sier han.

— Tanken er ikke å underslå informasjon – totalinformasjonen er der, men å vise at dette tror vi er det viktigste å fokusere på i denne konteksten, legger han til.

Har ikke fått finansiering

Sammen med Direktoratet for e-helse laget DMP en standard for hvordan strukturere kortfattet, pasientrettet legemiddelinformasjon i et digitalt system i 2018.

— Det er egentlig klart, så det som trengs nå er å sette i gang å fylle det med innhold, slår Jordbru fast og forklarer at planen var å starte med å lage slike digitale medisinrådark for førstegangsutlevering av de hundre mest brukte produktene.

— Vi har estimert hva det vil koste, men det har så langt ikke lyktes å få på plass finansiering.

 

Den store overskriften her er at vi lenge har sett at informasjonstilgangen er veldig stor. Det er å få riktig informasjon til riktig tid som er utfordringen, ikke at informasjonen ikke finnes.

^{Dag Jordbru}

 

Jordbru har forståelse for at tiltaket kommer inn i rekken av andre gode tiltak som departementet og regjeringen må prioritere mellom.

— Men vi synes fortsatt dette er et godt initiativ. Det har ikke endret seg, sier han som uansett mener det har vært et nyttig arbeid.

Det jobbes med slike systemer for kontekstualisering av informasjon mange steder, blant annet i regi av EU, og det vil komme mer og mer. At DMP har gjort seg noen tanker rundt det, er bare en fordel.

Digitale systemer gir store muligheter for legemiddelinformasjon

Utviklingen av digitale verktøy og elektroniske systemer i helsevesenet taler for at det blir bedre muligheter for og nødvendig med et system for å rydde i lege-
middelinformasjonen.

— Etter hvert så vil elektroniske systemer kunne identifisere hvilken kontekst brukeren er i. For eksempel så kan det gjennom systemet, Reseptformidleren eller kjernejournalen, la seg gjøre å filtrere ut hvilke pasienter som ikke har brukt legemidlet før, og da er det kanskje noe informasjon som er mer interessant for nye brukere enn andre.

Et slikt legemiddelinformasjonssystem vil også åpne for mer aktiv og oppsøkende legemiddelinformasjon. Jordbru bruker tilbakekalling som et åpenbart eksempel på når det ville vært nyttig.

— Gjennom systemene i dag registreres det hva som er utlevert til pasient via apotek, helt ned på batchnivå. Denne informasjonen kan så brukes til å sende digipost eller liknende til de konkrete personer som har hentet ut legemidlet fra apotek. Det vil være mye sikrere enn å gå ut i media og håpe at de leser VG den dagen.

LES OGSÅ: Elektronisk legemiddelinformasjon: Økt pasientsikkerhet eller falsk trygghet?

Informasjon bør komme fra myndighetene

Felleskatalogen gjør også tiltak for å forenkle legemiddelinformasjonen, og de er, som DMP, med i EU-prosjektet Gravitate Health. Gravitate Health jobber med å samle data om brukere for å kunne sortere og prioritere informasjon. Jordbru synes det er positivt at mange nå jobber med å gjøre legemiddelinformasjon mer tilgjengelig. Filtrering av informasjon forutsetter tillit til den som filtrerer og fremhever deler av informasjonen. Han tror at det i Norge og Norden vil være naturlig at myndighetene er involvert.

— Jeg tenker at det er noe med følsomhet rundt hvem er det som filtrere og bestemmer kontekst i informasjonen. Det er viktig at den redaksjonelle behandlingen har tillit hos brukerne. Sånn sett ville man tenke seg at det er en type oppgave som industrien kanskje ikke burde ha, sier han.

— Det behøver ikke være myndighetene heller. Det finnes andre som gir den type råd, som Legemiddelhåndboka. De er offentlig finansiert, men de er ikke et myndighetsorgan.

LES OGSÅ: Både industri og myndigheter vil gi legemiddelinformasjon

Enkel norsk fremfor piktogrammer

Hvordan et slikt system for enkel legemiddelinformasjon vil se ut for brukeren, er det for tidlig å si. Det har blitt gjort flere tanker om gode grensesnitt for slike systemer både i Norge og internasjonalt. Direktoratet har fokusert på å lage gode og enkle forklaringer på norsk. Først og fremst fordi de aller fleste brukerne av et slikt system vil kunne lese norsk. En videreføring vil kunne innebære å gjøre det på andre språk som er mye brukt i Norge. Jordbru tror dog at når de har kommet så langt, kan det fort hende at digitale verktøy for oversettelse er så gode og allment tilgjengelige at det ikke er verdt arbeidet.

Direktoratet har også konkludert med at det vil være mer nyttig å sikre at det kan oversettes til forskjellige minoritetsspråk enn å bruke piktogrammer, siden de aller fleste i Norge kan lese. Jordbru tror piktogrammer i større grad ville være nyttig i land med utbredt analfabetisme. Samtidig understreker han at forståelse av piktogrammer heller ikke er intuitiv og må læres. En gravid mage med kryss over kan like gjerne tolkes som at du risikerer å ikke bli gravid av å ta produktet som at gravide ikke skal bruke det.

— Så det er noen sånne utfordringer. Intuitivt og universelt er det nok ikke, mener han.

Les også denne vitenskapelige artikkelen om bruk av piktogrammer i kommunikasjon om legemidler.

(Publisert i NFT nr. 4/2024 side 12-13)