Aktor Alvar Randa startet rettsaken mot farmasistudenten som er tiltalt for drapsforsøk på førsteamanuensis på Farmasøytisk institutt ved Universitetet i Oslo, Ingunn Björnsdóttir og grov kroppsskade på kollega Mia C.N. Heimdal, med å si at han ikke så noen gjentakelsesfare. Etter at den tiltalte farmasistudenten ga sin forklaring i retten tirsdag, kom både han og dommer Hanne Signe Nymoen på andre tanker. Onsdag ba Nymoen om at spørsmålet om gjentakelsesfare ble bedre belyst, og under sin prosedyre torsdag ba Randa om forvaring i frykt for gjentakelsesfare. 

— For min del er denne saken et meget godt eksempel på hvordan en sak kan fremstå på en måte når man leser dokumenter og papirer, og hvordan det noen ganger fortoner seg helt annerledes når man møter personen i levende live og får høre ting med egne ører, sa han. 

— Det ga meg et helt annet inntrykk hva gjelder faren for gjentagelse. Jeg mener at det vil være nødvendig å idømme forvaring. 

LES OGSÅ: Føler fremdeles ubehag med kniver etter knivangrepet i fjor

Lav toleranse for stress og dårlige stresstakling

Randa trakk frem en rekke argumenter for forvaring. Den tiltalte har fått diagnosen Aspergers syndrom i autismespekteret, og de rettspsykiatriske sakkyndige, Torgeir Husby og Alexander Rønningsdalen Flaata, sa under sin forklaring onsdag, at det i seg selv ikke gir en økt voldsrisiko. På den annen side gjør tilstanden at han har problemer med å takle stress, og den gjør ham rigid som igjen gjør at han lettere vil bli stresset.  

— Dette er situasjoner han vil komme i senere i livet. Etter mitt skjønn tror jeg han vil komme i verre situasjoner, slo Randa fast. 

— Mannen i gata vil ikke vite når [tiltalte] er i stand til å snappe. Hvis han er frustrert, og du er i bildet, så vil du være i en utsatt situasjon. Sånn kan det ikke være. 

Når Aspergers i tillegg er en tilstand som ikke kan kureres, og tiltalte ikke tar inn over seg diagnosen, er det heller ingen grunn til å forvente at han vil gå i behandling for å få bedre kontroll.

Randa viste til at tiltalte i sin forklaring sa han ville prøve å unngå liknende hendelser i fremtiden, men når hans løsning på det er å «prøve å ikke ta med seg kniv», så er ikke det spesielt betryggende. 

Studenten viser ingen anger og sa i sin forklaring ett år etter angrepet at hans handling var proporsjonal med den mishandling Björnsdóttir utsatte ham for, og han ser ikke hvordan det hele fortoner seg for nesten absolutt alle andre. Aktor mener det taler for gjentakelsesfare. 

— Det kaster jo dessverre et litt uheldig lys over det at han fremdeles står i, og mener at det var fortjent, sa han. 

— Det mener jeg er en ordentlig solid varsellampe for at det er gjentakelsesfare.

Björnsdóttir vil ikke kommentere saken under rettsaken, men snakket tidligere med med NFT om hendelsen. Les hennes beskrivelse her:  Ønsker ikke amerikanske sikkerhetstilstander på norske universitet

Tiltalte måtte vite at knivstikkingen kunne føre til død

Når det kommer til lengden på selve straffen, er det avgjørende om retten tror på farmasistudenten når han sier at han ikke mente å drepe bare skade Björnsdóttir. 

Aktor understreket i sin prosedyre at det ikke er et vilkår at tiltalte hadde til hensikt å drepe for komme inn på det laveste trinnet på skalaen for forsett. Det er «tilstrekkelig å ha en sløret bevissthet om konsekvensene.» 

Tiltalte forklarte at han lot være å stikke henne i halsen og valgte å stikke henne i magen for å skade henne så mye at hun ikke kom tilbake til neste semester, men ikke drepe henne. 

— Så god kontroll har han ikke, sa Randa som også mener tiltalte var fullt bevisst farene ved det.

Han viste også til at det hele har elementer av planlegging i at han tar med seg først en kniv, så en til, og han har mulighet til å legge dem fra seg på veien. Mengden knivstikk taler også for forsett. 

Randa ba om sju år og seks måneder, hvor seks måneder er det han mente er rimelig for grov kroppsskade på Mia C.N. Heimdal. 

Bistandsadvokaten til de to fornærmede, Hege Salomon, på sin side kom med erstatningskrav for diverse utgifter de to hadde i forbindelse med angrepet i tillegg til krav om oppreisning. Hun anslo det som rimelig at den bør ligge på rundt 400 000 kroner til Björnsdóttir og mellom 300 000 og 350 000 til Heimdal.  

Forsvarer ser spor av innsikt

Farmasistudentens forsvarer Petar Sekulic er ikke enig i behovet for forvaring. Han ba også om frifinnelse fra tiltalen om drapsforsøk på Björnsdóttir og grov kroppsskade på Heimdal som tiltalte sier var et uhell. Tiltalte har sagt seg skyldig i grov kroppsskade på Björnsdóttir, og for det anslo Sekulic seks år som en passende straffeutmåling og ba retten anse tiltalte på mildeste mulige måte.

Sekulic mener det er urimelig å anse at tiltalte planla å drepe. Han mener også at tiltaltes aspergersdiagnose gjør at han forklarte seg helt ufiltrert akkurat slik han tenkte, og det taler for at når han sier at han ikke mente å drepe Björnsdóttir, så er det grunn til å tro på det. 

— Det han sier, og måten han forklarer seg på gjøres uten hensyn til hvordan et slikt budskap oppfattes. Om det han sier er til hans ulempe, hjelper ikke. Han sier det likevel. 

Tiltalte mener også at han kunne drept henne hvis han hadde villet.

— Det er jeg rimelig sikker på stemmer, sa Sekulic.  

— Det er ikke noe spor om at han hadde bestemt seg for noe annet enn å skade.

Terskelen for å dømme noen til forvaring er høy, og Sekulic viste til at tiltalte er tidligere ustraffet, at Aspergers i seg selv ikke gir økt voldsrisiko og at man skal være forsiktig med forvaring når det bare er ett tilfelle.

Og selv om tiltalte ikke godtar diagnosen, viser anger eller utelukker at noe liknende kan skje igjen, så er han i et behandlingsløp, og han sier han vil prøve å unngå at det skjer igjen. 

— Det er i hvert fall et spor av innsikt, slo Sekulic fast.  

o

Tiltaltes forklaring overrasket erfaren rettspsykiater

Dag 2 forklarte tiltalte seg i retten, og det var en sterk opplevelse for alle som var der. Ikke minst var det tydelig vondt for de to fornærmede og tiltaltes pårørende.

Den unge mannen forklarte seg detaljert om hvordan han tenkte før, under og etter knivangrepet. Etter å ha strøket på praksiseksamen følte han at han ikke fikk noen begrunnelser, at han fikk urimelige tilbakemeldinger og at han ble misforstått da han prøvde å ta det opp. Alt toppet seg da han skulle møte Björnsdóttir og Heimdal til møtet etter å også ha strøket på konteeksamen. Han tar med seg kniver i håp om at det skal «lette frustrasjonen» hans. Under møtet føler han at han ble satt i en så umulig situasjon av Björnsdóttir at han ikke så noe annet alternativ enn å skade henne slik at hun ikke skulle kunne fortsette å ødelegge for ham ved neste eksamen. 

Ett år etter føler han fremdeles ikke noe anger og undder forklaringen var han tydelig på at skadene han ga Björnsdóttir er proporsjonale med skadene hun påførte ham. 

Dag 3 i retten la de rettspsykiatriske sakkyndige, Torgeir Husby og Alexander Rønningsdalen Flaata, frem sin rapport. De heller var ikke uberørt av tiltaltes forklaring. 

— For oss som har vært lenge i faget, har vi knapt nok hørt en sånn forklaring. Den er helt unik, sa Torgeir Husby som åpenbart har hørt litt forskjellig da han var en av de to som sto bak den sterkt kritiserte første psykiatriske vurderingen av Anders Behring Breivik.  

— Det er ganske bisart hele greia, sa han senere da han hadde problemer med å forklare hvordan det hadde seg at tiltalte, nå antakelig vel vitende om at han står ganske alene i sin forståelse av situasjonen og at en annen forklaring ville gavnet ham betydelig, fremdeles tviholder på samme forklaring.

Torgeir Husby og Alexander Rønningsdalen Flaata

Sakkyndige utelukker ikke gjentakelsesfare

De to sakkyndige hadde ellers lite bastante tanker om tiltalte og svarte lite konkluderende når dommer Nymoen spurte direkte om gjentakelsesfaren.

— Men det er vanskelig å se bort i fra det. Det som er helt sikkert: Han har en stressintoleranse, sa Husby.

At han i tillegg forklarer det hele som om det var en helt rasjonell, nødvendig og proporsjonal handling å stikke Björndsóttir med kniv, minsker ikke sannsynligheten for gjentakelse. 

— Sånn som han står i dag, må vi sin han har et veldig dårlig utgangspunkt.

Flaata la til at tiltalte må ta realitetene mer inn over seg for å kunne være sikker på at det ikke kan skje igjen. 

— Men dit kommer man ikke hvis man ikke erkjenner at man har en diagnose. Der man står i dag, så har man ikke noen vei videre med tanke på hvordan skal man egentlig jobbe med å redusere risiko, sa han og la til at hvis løsningen hans er å ikke ta med seg kniv, så hjelper det ikke. 

Forsvarer Sekulic spurte de sakkyndige om ikke det at han nå går til behandling etter eget ønske må være et positivt tegn og spor av innsikt. 

— Det er ikke negativt, men det er ikke behandling for hans lidelse, for den erkjenner han ikke, sa Husby, mens Flaata påpekte at hvis tiltalte kun går i behandling fordi han mener han selv ble traumatisert av å knivstikke noen, så har det lite betydning. 

Dommeren ga tiltalte siste ord i saken, men det var vanskelig å se at det hjalp saken hans. Tiltalte som sa han hadde notert en del, mener han har blitt feiltolket og misforstått på mange områder gjennom rettsaken. Han sa han ikke utelukker at han har Aspergers, men at det må utredes mer. Han påpekte at han mente handlingen hans var umoralsk og kanskje ikke helt rimelig, men ga ikke noe videre uttrykk for at han angret. Han sa også at han ikke har lav toleranse for stress, fordi en øyesykdom han har hatt siden han var ung har gitt ham mye smerte. Han tviler også på at han noen gang igjen vil oppleve en så ille situasjon hvor noen mishandler ham så ille som det Björnsdóttir gjorde.