![Må kvalitetssikres bedre Må kvalitetssikres bedre](https://www.farmatid.no/getfile.php/135275-1644938765/Farmatid/Bilder/NFT%20-%20bilder%20p%C3%A5%20trykk/Arkiv%20bilder/Aarganger%20-%20bilder%20nettpublisert/2014/2014-11/farmasistudenter2007_foto_monica_bjermeland.jpg%20%28thumbnail%29.jpg)
Må kvalitetssikres bedre
Initiativløse veiledere. Dårlig oppfølging. Mangel på informasjon om apoteket før praksis. Dette er noe av det som møter dagens apotekpraktikanter.
Initiativløse veiledere. Dårlig oppfølging. Mangel på informasjon om apoteket før praksis. Dette er noe av det som møter dagens apotekpraktikanter.
Farmasøytisk industri må bli tydeligere på at god butikk faktisk er en forutsetning for innovasjon, sier farmasøyt Håvard Selby Ebbestad.
50 år er en imponerende høy alder når vi snakker om etterutdanning. Bortsett fra legene, er det ingen annen yrkesgruppe i Norge som var så tidlig ute med et organisert etterutdanningstilbud som farmasøytene. Det første sommerkurset om den nye Farmakopeen (som kom i 1913) ble arrangert i 1915, men det var først etter annen verdenskrig at etterutdanningstilbudet ble satt ordentlig i system.
Det er få områder som er så komplekse og sammensatte som kompetanseområdet. Hvor er det så mange uheldige erfaringer med ulike typer konsepter, tiltak og tilnærminger og hvor er behovet for profesjonalisering større enn på kompetanseområdet? På spørsmålet om det er mulig å måle kompetanse, så er svaret et betinget JA, så fremt det er klart hva man skal måle, hvorfor det skal måles og hvordan det skal måles. Mitt mål med denne korte artikkelen er primært å bidra til å problematisere problemstillingen ytterligere slik at «alle» de kritiske spørsmålene i det minste blir stilt før det settes igang målinger.
Gjør studentene stolte av og trygge på den spesialkunnskap farmasøyten har. Og etabler kontakt med næringsliv og eksterne fagmiljøer tidlig! Slik lyder Grete Hogstads oppfordring til Farmasøytisk institutt, Universitetet i Oslo.
Fremtidens farmasiutdanning bør resultere i entusiastiske, stolte, proaktive og faglig dyktige farmasøyter, mener Inger Lise Eriksen.
Forskning for å utvikle nye legemidler er et sentralt tema ved Gruppe for Legemiddelkjemi, Avdeling for Farmasøytisk kjemi, Farmasøytisk institutt, UiO. Fagområdet og dets ansatte er involvert i flere spennende prosjekter, og her presenteres ett av dem, tubulinhemmer-prosjektet, nærmere.
Fra opium til genterapi og fra overtro til medisinsk viten.Mennesket har like lang tradisjon i å bruke enkle legemidler (simplicia) fra plante-, dyre- og mineralriket som vi har hatt sykdommer. Livlege Galenos ga i det 2. århundre e.Kr. en oversikt over medisinsk viten på den tiden og oppga en rekke legemidler som ble anvendt til forskjellige typer terapi. Hans bøker ble brukt i undervisningen i medisin til langt etter renessansen!
Farmasibygget var svært radikalt da det stod ferdig i 1930.
I sommer ble Silje Søviknes første master i farmasi ved Universitetet i Bergen (UiB).
Om få år skal alle legeresepter registreres i en nasjonal database, reseptformidleren, som blir åpen for rekvirerende leger, apotek, bandasjister og NAV. Piloter starter i 2008.
LAR-apotekene må trolig forholde seg til apotekveilederen i over ett år til.
Råd for norsk farmasi, som hadde konstituerende møte i januar 2004, satte et foreløpig punktum for sin virksomhet i mai i år.
En økning i antall store medisinske prosjekter og flere store kriser er årsakene til at Leger Uten Grenser nå rekrutterer flere farmasøyter til sine humanitære prosjekter. Farmasøyter oppfordres herved til å være med på å redde liv.
Norsk Farmaceutisk Tidsskrift (NFT) har nylig gjennomført en spørreundersøkelse om bladet og dommen er klar: Fagartikler er hyppigst lest og leserne vil ha enda mer fagstoff. Undersøkelsen gir også et tydelig svar på at tiden er moden for å publisere NFTs artikler på nett, samtidig som respondentene uttrykker et sterkt ønske om å beholde den månedlige papirutgaven.