Leif Rune Skymoen. Foto: LMIHittil i høst har mer enn 100 000 nordmenn strømmet til apotekene for å få satt influensavaksinen. Apotekene tilbyr også å sette andre vaksiner, mot sykdommer som covid-19, pneumokokkinfeksjon, helvetesild, HPV, kikhoste, RSV og hjernehinnebetennelse, for å nevne noen.

Det redder liv

Pneumokokkbakterien kan føre til blodforgiftning (sepsis) eller hjernehinnebetennelse (meningitt), og selv med antibiotikabehandling er dødeligheten ved alvorlig sykdom på rundt 20 prosent.

RS-virus  (respiratorisk syncytialt virus) er i stadig større grad årsak til alvorlige tilfeller av nedre luftveisinfeksjon hos eldre voksne, og dødsraten blant eldre er 1–2 prosent.

Influensa tar anslagsvis 900 liv i Norge hvert år.

Vaksinering sparer samfunnet for store ressurser

Bare influensa, helvetesild, RS-virus og pneumokokksykdom koster samfunnet 1,1 milliarder kroner i helsetjenestekostnader bare i 2023. De medfører også nærmere 14 milliarder kroner i produksjons-tap (fordi syke folk er hjemme fra jobb) og nærmere 33 milliarder kroner i helsetap, viser en rapport Oslo Economics har utarbeidet på oppdrag fra Legemiddelindustrien (LMI) og Apotekforeningen. At vi stadig blir flere eldre, innebærer at disse sykdomskostnadene bare vil øke i årene fremover.  

Mye kunne vært spart inn ved å innføre et voksenvaksinasjonsprogram.  

Vi har et velfungerende barnevaksinasjonsprogram i Norge, med høy tillit og en oppslutning på nær 100 prosent. Et tilsvarende vaksinasjonsprogram for voksne har det vært snakk om å innføre i mange år. Først i regjeringens Legemiddelmelding i 2015, deretter i en anbefaling fra Folkehelseinstituttet i 2018, og i 2021 som et oppdrag fra Stortinget til regjeringen. Men vi venter fremdeles. Det koster.

Rapporten fra Oslo Economics viser at dersom det vaksineres mot de fire sykdommene nevnt over, og kostnadene forbundet med dem reduseres med 25 prosent innen 2030, vil reduksjonen i produksjonstap anslås til 3,9 milliarder kroner, og reduksjonen i helsetap vil være på 6403 kvalitetsjusterte leveår.  

«Vem vet? Inte jag»

Ni av 10 nordmenn mener vaksiner er et viktig tiltak for å forebygge sykdom i Norge, men bare halvparten av oss føler vi har nok kunnskap om tilgjengelige vaksiner for voksne. Det viser en undersøkelse Kantar har gjort for LMI. Myndighetene har hatt vaksineanbefalinger i veldig lang tid, men likevel vet ikke folk at de skal oppdatere en av barnevaksinene sine hvert 10. år, og bare 9 prosent av de spurte vet at det finnes en vaksine mot helvetesild.

Og forebyggende helsetiltak er dessverre ikke høyt prioritert blant norske politikere. Totalt brukes bare 3 prosent av de totale helseutgiftene i dag på forebyggende tiltak, mens hele 97 prosent brukes på behandling og oppfølging av syke pasienter. Det er ikke en lønnsom balanse. Vaksiner utgjør kun cirka 0,06 prosent av offentlige helseutgifter, og dette er i all hovedsak vaksiner til barn. 

Apotekene overbeviste under pandemien

Pandemien viste at både vaksinering i apotek og varsling på SMS kan fungere glimrende. Apotekene gjorde en formidabel jobb og taklet vaksineringsoppgaven med glans. Befolkningen har med dette fått et mer tilgjengelig vaksinasjonstilbud og flere som kan gi kvalifiserte råd om vaksiner. Det ser ut til å falle i smak. I 2022 ble det satt
omkring 400 000 vaksiner i norske apotek, og i 2023 ser det ut til å bli enda flere.

Men slik det er nå må folk selv finne ut av hvilke vaksiner de bør ta, når de bør ta dem og hvor de kan ta dem. I tillegg må den enkelte betale selv. Dersom man i tillegg må kontakte legen for å få resept, hente ut vaksinen i et apotek for så å dra til fastlegekontoret for å få satt vaksinen, blir terskelen for høy for mange.

Stjørdal kommune er et eksempel til etterfølgelse: Etter at kommunen sendte ut SMS til innbyggere i risikogruppen med tilbud om korona- og influensavaksinering, opplever apotekene i Stjørdal stor pågang.

Gi farmasøyter rekvireringsrett

Som hovedregel trenger man resept fra lege for å få satt vaksine i apotek. Unntaket er influensavaksine, hvor farmasøyter i apotek kan rekvirere vaksinen direkte.

I Frankrike vil farmasøytene snart ha rekvireringsrett for 18 ulike vaksiner. Franske myndigheter har økt insentivene til apotekene for deres viktige arbeid for folkehelsen. 

LMI ønsker også at norske apotek skal sitte igjen med mer for innsatsen med å øke tilgjengeligheten av vaksiner. Vi støtter derfor profesjonsnøytrale takster og rekvireringsrett for alle ikke-levende vaksiner. Dette vil bidra til mer effektiv ressursbruk og reduserte kostnader for helsetjenesten, og det vil kunne sikre en betydelig vaksinasjonskapasitet og ikke minst øke tilgjengeligheten av vaksiner for befolkningen.

Mens vi venter …

LMI, Apotekforeningen, Legeforeningen, LHL og en rekke andre organisasjoner, instanser og politikere venter utålmodig på et voksenvaksinasjonsprogram. Helse- og omsorgsdepartementet jobber med saken, men trolig må vi vente minst til 2025 før det er på plass.

Mens vi venter, sender vi en varm takk til både fastleger, reiseklinikker, privatklinikker, helsestasjoner og apotek som bidrar som best de kan for å

  • informere
  • rekvirere
  • vaksinere


Som om Pompel og Pilt skulle sagt det (for den som tar den 70-tallsreferansen)!


(Publisert i NFT nr. 9/2023, side 30–31)