Presseklipp

Fleksibel arbeidstid og rush-trafikken

Fleksibel arbeidstid er i dag på vei til å bli så anerkjent at diskusjoner omkring temaet ikke lenger er begrenset til de positive eller negative resultater i firmaene, men hvordan ordningen fungerer overfor firmaets forbindelser, hva slags livsform firmaets arbeidstagere får – og tilsist: hva ordningen betyr trafikkmessig.

(Buro und Informatik – 16.5.71)
(NFT nr. 13/1972)

 

Melding nr. 5 fra Bivirkningsnemnda

Registreringen i 1971

Bivirkningsnemnda mottok 330 meldinger om bivirkninger/komplikasjoner i 1971. Sammenlignet med 1970 utgjør dette 75 % økning i oppslutningen, men registreringen er ennå ikke så omfattende som ønskelig.

Som tidligere, fordeler materialet seg omtrent likt på leger i privatpraksis og sykehusleger. Et fåtall rapporter er innsendt av tannleger og andre.

Noen sykehus som tidligere ikke rapporterte bivirkninger har i løpet av året kommet med i registreringen. Men ved flertallet av landets sykehus har man ennå ikke etablert systematisk bivirkningsrapportering. (...)

(NFT nr. 6/1972)

 

Brev til redaksjonen

Herr redaktør!

I NFF's tidsskrift nr. 23 og NAF´s tidsskrift nr. 22 ser jeg at det til Asker apotek var mange søkere – som ventet. Storparten av søkerne tilhører hva vi måtte kalle etatens «creme de la creme» – også som ventet. Ved et tilfelle som vel kunne være en tanke, sto Hammerfest apotek like under, og med ingen søkere, skal vi si – som ventet? Det er faktisk blitt slik at apotekene i utkant-Norge blir uten søkere selv om de hører til de såkalte gode.

Dette er ingen kritikk mot dem som søker apotek i store byer og da aller helst i Oslo-området, dette er et generelt problem og gjelder for de fleste etater. Men jeg mener at det nå er på høy tid at vi i vår etat forsøker å snu litt på strømmen. Forsikringer fra dem som har oppholdt seg i Nord-Norge om at det er helt utmerket der, har ingen effekt. (...)

Lars B. Karlsen
(NFT nr. 1/1972)

 

Ad ansettelsespolitikk

(...) Vi fikk også besøk av et par apotekere på «labben» i høst. Den ene var primært interessert i en mannlig provisor, men da ingen ville, kunne han tenke seg en kvinnelig, især hvis hun var dyktig. Den andre var kun interessert i å ansette en mann. Det viser seg altså at i enkeltes øyne utdanner Farmasøytisk Institutt A-kandidater og B-kandidater, henholdsvis menn og kvinner.

(...) Hvis noen tror at kvinnene har gått 4 1/2 år på Blindern for å lære å lage hvit saus uten klumper, tar de feil.

(...) Det er direkte skremmende at ved ansettelse av farmasøyter i flere farmasøytiske bedrifter blir kvinnene bedt om å skrive under på at de i de nærmeste 3 år ikke skal få barn.

(...) At mannen vanligvis er sterkere enn kvinnen er et faktum, selv om vi også har hørt om sterke kvinner og svake menn eller menn med dårlig rygg. Men man ansetter vel ikke en provisor på apotek for å løfte trantønner eller sukkersekker? Hvis det gjøres er det noe som er fundamentalt galt i selve organiseringen av apoteket. (...)

Inger Lorentzen, Berit Skinnemoen,
Karl Arne Wærnhus (NFT nr. 5/1972)

 

Fra dagspressen:

Medisinhåndteringen ved små helseinstitusjoner skal undersøkes nærmere

(...) – Vi har regler for medisinhåndtering og det som hører under det ved de større helseinstitusjonene, mens vi mangler slike regler ved de små institusjonene, sier apoteker Kjell Steinar Aasen til Sunnmørsposten.

– Ut fra stikkprøver som allerede er foretatt vet vi at problemene er størst ved de små enheter, der man i mange tilfeller ikke har fullt utdannet pleiepersonale. (...)

(Sunnmørsposten, 27. des. 1971)
(NFT nr. 3/1972)