Johanne Ring og Augusta Mejdell – to foregangskvinner

Tekst: Aslaug Gombos

Innen vårt fag er det naturlig å omtale de to som ble Norges første kvinnelige apotekere, Johanne Ring og Augusta Mejdell. De fikk sine apotekbevillinger henholdsvis i 1914 og 1915. Johanne Ring til Rakkestad apotek, Augusta Mejdell til Svelvik apotek. Etter disse tok det sju år før neste kvinne ble apoteker.

Nye undervisningslover

I 1882 vedtok Stortinget en ny undervisningslov som ga kvinner adgang til examen artium og dermed adgang til universitet og høyere utdanning.

To år senere, i 1884, kom ny Lov om farmaceuters utdannelse m.v. Utdanningsløpet i den nye «farmasøytloven» var i korte trekk slik:

Det var krav til middelskole med prøve i latin, deretter tre års læretid i apotek før farmasøytisk medhjelpereksamen. Så minst ett års praksis som medhjelper i apotek. Deretter ett års studier før det hele ble avsluttet med apotekereksamen. 

Verken i forarbeidene til loven eller i forslaget som skulle legges frem for Stortinget sto det noe om kvinners adgang til farmasøytutdanningen. Ikke så underlig siden det både hos apotekere og ansatte farmasøyter var sterk motstand mot kvinnelige kolleger. Kvinners adgang til utdanningen kom likevel til ved en tilføyelse til loven idet den skulle vedtas. Dette var uhyre viktig siden opptakskravet var middelskole og ikke examen artium.

Hagbard Berner

Den som var oppmerksom og fikk ordnet denne tilføyelsen var stortingsrepresentant for Venstre, Hagbard Emanuel Berner. Han var kjent som en ivrig kvinnesaksforkjemper. Sammen med Gina Krog stiftet han Norsk Kvinnesagsforening. Som en æresbevisning ble det i mars 2013 plassert en minneplakett ved hans barndomshjem i Sunndal. Siden Hagbard Berner var Dagbladets grunnlegger var det faktisk Dagbladets politiske redaktør Marie Simonsen som avduket plaketten. Berner er for øvrig avbildet øverst på side to hver dag i Dagbladet.

Damenes vei til apotekereksamen

Johanne Margrethe Ferdinanda Ring var født 9. november 1871 i Christiania. Hun tok middelskoleeksamen med latin i Horten i 1889. Hennes far var apoteker ved Løveapoteket i Horten, og det var her hun gjennomførte sin disippeltid. Våren 1893 tok hun medhjelpereksamen. Etter ett års praksis som medhjelper ved samme apoteket, og etter videre studier, avla hun apotekereksamen høsten 1895, 24 år gammel.

Augusta Amunda Mejdell var født 4. august 1863 i Nord-Aurdal. Hun tok middelskoleeksamen i Kongsberg i 1881. Hennes far var infanterikaptein, så hun hadde ingen direkte familiær tilknytning til apotek. Etter middelskolen arbeidet hun i noen år som guvernante. Men i 1888 tok hun tilleggsprøve i latin og var dermed klar for å finne seg lærlingeplass i yrket hun hadde bestemt seg for. 

Hun hadde sin treårige disippeltid ved Løveapoteket i Skien og ved Florø apotek, og tok medhjelpereksamen våren 1892. Etter praksis som farmasøytisk medhjelper ved Drøbak apotek og videre studier, avla hun apotekereksamen høsten 1895, 32 år gammel.

Yrkespraksis

Disse to damene startet sin yrkesmessige karriere samtidig, riktignok med noe forskjell i alder.

Johanne Ring var først noen år ved apoteket i Horten, deretter ved Elephantapoteket i Christiania, ved Valdres apotek, og så ved Mysen apotek der hun også i en periode var bestyrer. 

Ved Ski apotek i Akershus fikk hun en spesiell jobb. Ski apotek var nyopprettet som filial under Nordstrand apotek, og Johanne Ring ble 1. oktober 1908 autorisert som landets første kvinnelige apotekbestyrer. En stilling hun hadde til hun i juni 1914 som første kvinne fikk bevilling til å opprette og drive Rakkestad apotek i Østfold.

Augusta Mejdell gikk etter apotekereksamen inn i stilling som provisor ved Drøbak apotek, der hun hadde hatt praksis som medhjelper, og var der i ti år til 1906. Senere var hun ved Rikshospitalets apotek, ved Kviteseid apotek og ved Apoteket Hygiea i Christiania.

I november 1915 fikk Mejdell som andre kvinne bevilling til å drive Svelvik apotek i Vestfold, og hun overtok apoteket 20. januar 1916.

Apoteker Ring i Rakkestad

Rakkestad apotek var en nyopprettelse og som utnevnt apoteker måtte Johanne Ring sørge for lokaler, inventar, utstyr, varebeholdning og personale til det som skulle bli Rakkestad apotek. 15. januar 1915 åpnet hun dørene for publikum i huset Hauketo i J.C. Liens gate i Rakkestad. 

Ring drev Rakkestad apotek til hun i 1954 ba seg løst fra bevillingen i henhold til aldersgrensebestemmelsene, og fratrådte 1. februar 1955. Da hadde landets første kvinnelige apoteker eid og drevet Rakkestad apotek i vel 40 år.

Riktignok ansatte hun bestyrer i 1936. Da var hun blitt 65 år, og det var hennes bestyrer som i 1940 flyttet apoteket fra gården Hauketo til en gård i Rakkestad sentrum. Johanne Ring døde i 1958, 87 år gammel. 

Minnet om henne er fortsatt levende i Rakkestad. Historielaget i Rakkestad hadde i 2012 tre artikler om henne i sin årbok. 

Det er etablert et fint apotekmuseum i Rakkestad som drives av foreningen Ekornringen. Navnet refererer seg til at apoteker Ring hadde ekorn som logo for apoteket. Museet har utstilt deler av interiøret fra det gamle Rakkestad apotek.

Apoteker Mejdell i Svelvik

Svelvik apotek var opprettet i 1860 og hadde hatt seks mannlige apotekere inntil 1916 da Augusta Mejdell overtok. Alle disse seks drev postekspedisjon ved siden av apoteket. Dette var en attåtnæring og kombinasjon som ikke var uvanlig på små steder. Posthus og apotek holdt til i samme bygg i Storgata i Svelvik. En av de tidligere apotekerne skal ha uttalt at kombinasjonen var ideell siden det om sommeren var lite sykdom og mye post, mens det om vinteren var tvert om.

I september 1915 bestemte Poststyret at apotekeren i Svelvik ikke lenger skulle være postmester, og ordningen ble avviklet noen måneder før Augusta Mejdell overtok apoteket i januar 1916.

Visitasjonsprotokollen

Visitasjonsprotokoller er gode kilder til kunnskap om fortidens apotek. Det var årlige visitasjoner, noen ganger oftere, og det fremgår av Svelvik apoteks protokoll at frk. Mejdell i 1916 overtok et apotek som var godt utrustet og i god stand etter datidens krav. Ved hver visitasjon i årene fremover nevnes det spesielt at det i hele apoteket hersker god orden og renslighet. I 1918 kjøpte hun inn elektrisk vanndestillasjonsapparat, og i 1930 anskaffet hun ny tinkturpresse og elektrisk kjøleskap «til dette velordnede apotek», heter det i protokollen. I 1933 fikk hun beskjed om at treinventaret i officinet trengte oppussing. Dette ble ordnet innen neste inspeksjon.

Ved visitasjonen i januar 1937 var frk. Mejdell syk og hadde bestyrer. Da kom nytilsatt visitator Carl Stousland på besøk, og med ham en ny tid. Lokaler og inventar fra 20 år tilbake var nå lite tidsmessige, og det ble ramset opp en rekke påbud om oppussing, og ikke minst påbud om mer elektrisk lys flere steder i apoteket. 

Nå ble det hennes etterfølger som måtte ta fatt i og følge opp påbudene, for Augusta Mejdell døde i april 1937. Hun hadde da drevet Svelvik apotek i 21 år.

Augusta Mejdell synes også å ha vært et foreningsmenneske. I minneordet om henne i Norges Apotekerforenings Tidsskrift heter det at «hun var en overmåte interessert kollega som sjelden savnedes på kretsmøter og landsmøter». Blant annet deltok hun som eneste kvinne på landsmøtet i Norges Apotekerforening i 1916 i Christiania!

De første kvinnene

Christiane Dahl – medhjelpereksamen våren 1889 – første kvinnelige farmasøyt, giftet seg og praktiserte ikke yrket.

Helga Eide tok apotekereksamen våren 1893 – første kvinne med apotekereksamen, giftet seg og praktiserte ikke yrket.

Ulrikke Greve tok apotekereksamen våren 1895 – andre kvinne med apotekereksamen. Hun ble en kjent kunstveverske, men praktiserte ikke som farmasøyt.

Johanne Ring og Augusta Mejdell tok begge apotekereksamen høsten 1895 og ble de første kvinnelige farmasøyter og apotekere som satte spor etter seg i yrkeslivet. Den ene i Rakkestad, den andre i Svelvik, to lokalsamfunn der de hver for seg var i aktiv tjeneste i mange, mange år. De var to foregangskvinner!

*Bildene hentet fra Flood, I, Brendel, LA: Norges apotek og deres innehavere, Oslo 1954.

(Publisert i NFT nr. 1/2015 side 22–23.)