Noen viktige saker for Norges Farmaceutiske Forening

  • NFF oppretter utmerkelsen «Årets farmasøyt» (1998).
  • Streik i offentlig sektor (1998).
  • Utmelding av Akademikernes Fellesorganisasjon (AF) etter at de fleste andre langtidsutdannede gruppene hadde gått inn i Akademikerne. Søknad om medlemskap i Akademikerne avslås pga. NFFs medlemsammensetning. Fra 1. januar 2000 er NFF en frittstående forening med selvstendig forhandlingsrett i staten. Det legges vekt på å holde foreningen samlet – av faglige, fagpolitiske og organisasjonsmessige grunner.
  • Tøffe tariffoppgjør i møte med HSH (Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon), som overtok arbeidsgiveransvaret etter fusjon med NAF.
  • Åpning av NFF for alle farmasøyter inkludert apotekere etter innføring av ny apoteklov (2000).
  • Støtte til medlemmer i omplassering, rasjonalisering, oppsigelser osv. på grunn av omstillinger og tilvenningsprosess etter liberaliseringen.
  • Deltakelse i «Råd for norsk farmasi» (2004–2007).
  • Deltakelse i et bransjeråd som skal overvåke apotekenes praksis og kvaliteten på apotekets tjenester. Rådet har representanter fra NFF, apotekkjedene, sykehus- apotek, FFO og Farmasiforbundet.
  • NFF, landets eldste fagforening, feirer 150-årsjubileum i 2008.

Dette er vår egen samtid, og ennå er det vanskelig å se de store linjene. Men noen trekk vil ganske sikkert bli en del av bildet: svekking av nasjonalstaten og internasjonalisering, mindre politisk styring og større markedsorientering og gjennomgripende endringer av informasjonsbehandling og kommunikasjon gjennom IT-teknologien.

Fra internasjonal politikk vil vi huske konfliktene i Rwanda, Jugoslavia og Afghanistan, men også fredsavtalene i Irland og i Midt-Østen (Oslo-avtalen). Og 11. september 2001 vil for alltid huskes som den dagen da terrorismen skapte ny frykt og truet friheten.

Selv om 90-tallet startet med bankkrise i Norge, levde flertallet i overflod det meste av perioden. Avisene skrev om den ene kjøpefesten etter den andre. Men noen advarte om at oljen kunne bli en felle: mange land arbeider for å finne alternative energiformer og gjøre seg uavhengige av oss store oljeprodusenter.

Naturen slo tilbake med økende antibiotikaresistens og verdensomspennende miljøproblemer. Vitenskapen spilte en dobbeltrolle: Den utviklet kunnskapen som førte til økt produksjonsevne og forurensende stoffer, men også til å lage gode løsninger for miljøvern og bærekraftig utvikling. FNs klimapanel er et eksempel på det siste.

Veien videre

Professor i samtidshistorie, Edgeir Benum, skriver i siste bind av Aschehougs Norgeshistorie (4): «Ingen av de tre ideologiske hovedstrømningene som hadde løpt ved siden av hverandre og kjempet om innflytelse siden 1970-årene – sosialdemokratiet, «nyliberalismen» og mer økologisk orienterte tankeretninger – fikk et overtak på linje med det det gamle sosialdemokratiet hadde i 1950- og 1960-årene. Ingen syntes heller å ha svaret på de store spørsmålene om menneskets plass innenfor naturen og om hva som kunne skape sosialt samhold og gi mening til politikk og hverdagsstrev. Ennå manglet de realistiske visjonene for en meningsfull fremtid under nye betingelser.»

Vi går etter alt å dømme mot et samfunn som følger en annen kurs enn 1900-tallets. Mye kjennes bekymringsfullt: klimaendringene, terrorismen, finanskrisen, pandemiene. Men i USA er det valgt en president som står for en ny politikk og samling om felles verdier. Dette har skapt håp verden rundt.

Det er krisene som fører til nytenkning og som får frem det beste i oss.  
— The road to the future is always under construction, sa den irske fredsprisvinneren John Hume i 1998. Vi kan være aktører i å bygge denne fremtiden.

I farmasien

Autorisasjon for farmasøyter og apotekteknikere ble innført 1. januar 2001 med ny Lov om helsepersonell.

Innen utdanning skjedde det en betydelig utvikling med opprettelse av farmasistudium i Tromsø og Bergen, spesialistutdanning i sykehusfarmasi og apotekfarmasi, reseptarutdanning i Nord-Trøndelag, påbyggingsstudium til cand.pharm. for reseptarer i Tromsø og VETT-kurs på nett. Farmasistudiet ble internasjonalisert ved at universitetene i større grad samarbeidet over landegrensene.

Etiske problemstillinger sto på dagsordenen gjennom hele perioden: genteknologi, forholdet til farmasøytisk industri, angrepille og reservasjonsrett, krav til gavesendinger av returmedisin og behovet for AIDS-legemidler i fattige land kontra industriinteresser og patentrettigheter. I 1997 vedtok FIP en internasjonal Code of Ethics for Pharmacists, ogåret etter ble et norsk etisk råd opprettet med representanter fra NFS, NFF og NAF.

Ofte omtalte emner i NFT var kvalitetssikring, pasientorientert farmasi, individualisert dosering, polyfarmasi, klinisk farmasi og offshorefarmasi. Nye begreper dukket opp: Pharmaceutical Care, Evidence-based medicine, LRP – legemiddelrelaterte problemer og FKI – fornøyd kunde-indeks. Vi finner tankevekkende overskrifter som «Antibiotikaresistens – er vi snart tilbake der vi startet?», «Det biologiske århundret – kunnskap for 2000-tallets helsemarked» og «Fra informasjon til kommunikasjon».

Teknologien skapte nye muligheter: EDB og strekkoder muliggjorde elektronisk reseptbehandling og automatisering av rutiner, produksjon i gassisolator førte til økt holdbarhet for sterile preparater og internett kunne levere oppdatert fagkunnskap helt frem til brukerne. NFF arbeidet for at alle skulle få et «Smartkort» (et personlig digitalt helsekort, men mot risikofylt netthandel med legemidler).

Helseforvaltningen ble lagt om med opprettelse av Statens helsetilsyn (1994) og Statens legemiddelverk (2001), regionale legemiddelinformasjonssentra – RELIS og VETLIS (1993), statlig eierskap av spesialisthelsetjenesten inkludert alle sykehusapotek (2002), reseptbasert legemiddelregister (2004) og ny blåreseptordning (2008). Legemiddelmeldingen av 11. mars 2005 gir føringer for legemiddelpolitikken videre.

Legemiddelsystemet ble gjennomgått av en rekke utvalg – Skilbrei I, II og III, Strøm-utvalget og Blåreseptutvalget – delvis som en konsekvens av EØS-avtalen. Resultatet ble ny apoteklov i 2001 med liberalisering og store endringer. Myndighetenes mål var å øke tilgjengelighet og service, effektivisere apoteknæringen og få ned utsalgsprisene på legemidler. Dette skulle oppnås gjennom markedsreform og konkurranse. For å få ned trygdens utgifter til legemidler ble det innført generisk substitusjon, referansepris, indekspris og trinnpris. Det ble åpnet for at reseptfrie legemidler kunne kjøpes utenom apotek (2003).

Blant farmasøytene førte dette til diskusjoner om faglig identitet, omstilling og trygghet i nye oppgaver. Men også i en forandringstid var vår yrkesrolle forankret i dokumenter som Role of the Pharmacist (FIP/WHO 1993) og Bransjestandarder for apotek (NAF 2003).

BEGIVENHETER

1990: 
Tre nasjonale forskningsetiske komiteer opprettes.
Varmerekord vinterstid, 18,4 grader i skyggen på Sunddalsøra i februar.

1991: 
Minidisken lanseres.
Maastricht-traktaten. EU-landene avtaler felles mynt og tettere økonomisk union.
Enighet mellom EF og EFTA om opprettelse av «Det europeiske økomiske samarbeidsområde» (EØS).
Bankkrise staten overtar de store forretningsbankene.
Ny energilov, det offentlige forsyningsmonopolet avvikles.
Coupland utgir Generation X, roman om de unge i begynnelsen av tjueårene som navngir en identitetsløs generasjon

1992: 
Spectrum Holobyte i USA utvikler virtual reality som tredimensjonalt videospill.
Redsler i serbiske dødsleire.
Norge med i Europeisk økonomisk samarbeid (EØS).
TV 2, reklamefinansiert og uavhengig, åpnes.
FN-konferanse for miljø og utvikling i Rio de Janeiro.

1993: Oslo-avtalen mellom Israel og PLO undertegnes.
RosemarieKöhn utnevnes til biskop i Hamar, og blir Nordens første og verdens tredje kvinnelige biskop.
Maastricht-avtalen trer i kraft. Det Europeiske Fellesskap omdøpes til Den Europeiske Union.
NFT feirer 100-årsjubileum. For første gang overtar en profesjonell journalist som redaktør.
Aida Fjellestad blir første kvinne som leder NAF.
World Wide Web (www) blir frigitt av CERN og dermed offentlig tilgjengelig.
Fødselspermisjonen utvides til 48 uker.

1994:
Krig i Rwanda, russisk innmarsj i Tsjetsjenia.
Vinter-OL på Lillehammer, cand.pharm. Kirsti Hoøen tar seks medaljer under Paralympics.
Et interaktivt TV-system gir amerikanske seere større valgmuligheter.
Bilfergen Estonia forliser, mer enn 900 omkommer i Østersjøen.
Norge sier for andre gang nei til EU.
Stortinget vedtar å omdanne Televerket til et fristilt aksjeselskap.
Norsk Medisinaldepot mister importmonopolet pga. EØS-direktiv.

1995:
400-årsjubileet for apotekene i Norge feires.
Forsøk med sending av resept fra legen til apoteket via EDI - Electronic Data Interchange. Ved Knarvik apotek i samarbeid med NAF-Data.
Felleskatalogen foreligger i elektronisk form.
Forskere ved CERN påviser et antiatom.
Secret Garden vinner Melodi Grand Prix med Nocturne.
Nobels fredspris tildeles Pugwash-konferansene og Joseph Rotblat for arbeidet med å redusere kjernevåpnenes plass i internasjonal politikk.
Schengen-avtalen trer i kraft.
Største flom siden 1789 på Østlandet.

1996:
NATF skifter navn til FarmasiForbundet.
Første innvandrer fra den tredje verden blir statssekretær.
Kugalskap skremmer.

1997:
Nycomed fusjonerer med Amersham.
Norge og Gro Harlem Brundtland spiller en viktig rolle ved Kyoto-konferansen for reduksjon av klimagasser. Istedenfor nasjonale målsettinger går konferansen inn for omsettelige kvoter.
Det første klonede pattedyr, sauen Dolly, vises frem i Skottland.
Seksåringene begynner på skolen.
DVD-spilleren lanseres.
En million nordmenn på nett. Hundre prosent økning fra året før.

1998:
Cygnus, en norsk farmasihistorisk skriftserie, kommer ut med første nummer.
Kontantstøtten innføres, verdikommisjonen kommer i gang.
Rowling utgir Harry Potter og mysteriekammeret.

1999:
En rekke lover avvikles pga. EU-tilpasning, bl.a. oppheving av grensekontroll av importert kjøtt og næringsmidler (Veterinæravtalen).
Nobels fredspris tildeles organisasjonen «Leger Uten Grenser».

2000:
Enkelte boktitler kommer også ut som e(elektronisk)bok.

2001:
11. september-angrepet i New York.
Lillestrøm apotek blir Norges første med ISO-sertifisering.
Intensjonsavtale om inkluderende arbeidsliv inngås.
Wikipedia lanseres.

2002:
NAF-Data gjennomfører prøveprosjekt med elektronisk resept (2002).
Cand.pharm. Kari Midtvedt Olsen (Mama Kari) utnevnes til ridder av 1. klasse av St. Olavs orden for sin livslange innsats ved Haydom Lutheran Hospital i Tanzania.
Apoforsk – Institutt for apotekforskning etablert av Stiftelsen tilfremme av norsk apotekfarmasi - starter sin virksomhet. Skal forske på apotekets rolle i helsevesen og samfunn.

2003:
Den internasjonale straffedomstolen blir opprettet i Haag.
Verdens helseorganisasjon sender ut en global advarsel om utbrudd av sykdommen SARS.

2004:
Lov om vern mot tobakksskader utvides med totalforbud mot røyking på spisesteder.
Norsk Helsenett AS stiftes.

2005:
Farmasøyter Uten Grenser (FUG), norsk avdeling av PSF – Pharmaciens Sans Frontieres, etableres formelt under Farmasidagene.
Ny arbeidsmiljølov vedtas, bl. a. med bestemmelser om vern av varslere.
Nyinnsatt statsminister Jens Stoltenberg holder innlegg på Farmasidagene om GAVI – den globale vaksinealliansen.
Rekordmange doktoravhandlinger ved Farmasøytisk institutt.

2006:
eResept – prosjekt underveis.
Vårdoteket – prøveprosjekt i Göteborg – åpner for sykepleiere i apotek.
Fugleinfluensa-viruset H5N1 påvises i Danmark og Sverige.
Ny arbeids- og velferdsforvaltning (Nav) opprettes.

2007:
Helselab'en, i Kristiansand, et pilotprosjekt på apotek med bibliotek, bøker til salgs og ulike aktiviteter, kommer i gang.
Prøveprosjekt med elektroniske medisinkort som del av S@mspill 2007 (nasjonal tiltaksplan som legger strategien for IT-utvikling innen helse- og sosialsektoren).

Kilder:

  1. Damms Illustrerte – Det 20. århundre. N.W. Damm & Søn AS 1998.
  2. Lars Borgersrud: Årstall og holdepunkter i Norgeshistorien. Den Norske Bokklubben 2002.
  3. Jakob Brønnum: Kulturhistoriske årstall. Norsk utgave tilrettelagt av Bjørg Vindsetmo. Pax Forlag 2003.
  4. Edgeir Benum: Overflod og fremtidsfrykt. Aschehougs Norgeshistorie, bind 12 (1970–). Aschehoug 1998.
  5. Ø. Stenersen, I. Libæk oh A. Sveen: Nobels fredspris – hundre år for fred. Prisvinnere 1901–2000. Cappelen 2001.
  6. NFT-årganger 1991–2008.
  7. Århundrets Hvem Hva Hvor. Schibsted.

(Publisert i NFT, nr. 12/2008 side 37–39.)