Farmaceutenes historie: 1900–1915: Optimisme og verdenskrig
La belle epoque – den vakre epoken – kalles ofte de siste tiårene før verdenskrigen brøt løs i 1914. Tro på vitenskapen, demokratisering, gode kommunikasjoner og økt levestandard ga grunn til optimisme. Også innen farmasi og medisin var dette en vekstperiode. Men i storpolitikken rådet nasjonalisme, imperialisme og opprustning.
Sitat
During the last century, medical science has developed in a manner never before paralleled. Already in the first half of the century fresh ground was broken and the foundations for further development were laid. The second half of the century has been even richer in important work and brilliant achievements.
Professor K. A. H. Mörner, Karolinska Institutet, 1901
«Når man ikke kræver artium for storthingsmænd, hvad i himmelens navn skal saa farmaceuter med artium?»
Sagt i stortingsdebatten under behandlingen av artium som opptakskrav for farmasøyter i 1909
I Norge var det 2,25 millioner innbyggere i 1905 og to av tre bodde på landsbygda. Mellom 1905 og 1914 ble Norge industrialisert. Næringslivet ble sikret gjennom konsesjonslovene. Et stort sosialreformarbeid ble satt i gang. I 1903–1910 pågikk den tredje bølgen av masseutvandring.
Legemidlene
Ved begynnelsen av 1900-tallet fantes det fungerende legemidler mot en del infeksjoner og parasittsykdommer. Serumterapi og vaksinasjon var tatt i bruk, og man hadde tilgang til smertestillende og feberdempende midler. Morfin, kodein og papaverin kunne fremstilles i ren pulverform. Efedrin, skopolamin, teofyllamin og atropin var kjent fra gamle folkemedisinske medisinplanter.
Aspirin hadde blitt lansert i 1899. Med den hadde hverdagsanalgetikaen gjort sitt inntog, og den vitenskapelige farmakologien kunne ta opp konkurransen med folkemedisinen. Folk hadde nå direkte adgang til legemidler uten legen som nødvendig mellomledd.
Etter hvert ble apotekhyllene fylt av preparater med vitenskapelig klingende navn. Dette var en naturlig konsekvens av at de virksomme delene i folkemedisinske preparater var kjent. De syntetiske preparatene var tryggere og mer effektive i bruk, og dessuten billigere å produsere. Verktøyene, kvantitative og kvalitative kjemiske analyser som var pålitelige og standardiserte, hadde vært tilgjengelige lenge. En del av legekunsten hadde dermed flyttet fra sykerommene til laboratoriene, der farmasøyter, kjemikere, farmakologer, biologer og leger arbeidet med å isolere de virksomme substansene.
Sentrale saker for Den farmaceutiske forening
- Omorganisering med historiske konsekvenser. Den gode fremgangen i 1890-årene, spesielt under Fridtjof Hoels ledelse, kulminerte med landsmøtet i 1899. Foreningslivet gikk tilbake og kontingentinnbetalingen sviktet. Styret holdt det hele sammen så godt de kunne. Men hos trønderne var interessen fremdeles stor. De fremmet forslag til ny organisasjon med fast lønnet redaktør, definert ansvarsfordeling, respektable lønninger og større innflytelse for utenbys medlemmer. Ordningen ble vedtatt på generalforsamlingen i 1908. Som del av nyordningen kunne ikke apotekinnehavere lenger være medlemmer, og foreningen var etter dette å betrakte som en fagforening utelukkende for farmasøyter. Dette var en kontroversiell beslutning for mange, og medlemstallet gikk ytterligere ned. Men fra 1909 var interessen igjen stigende.
- Foreningens 50-årsjubileum falt sammen med omorganiseringen. Jubileet ble feiret i en ramme som fremmet fellesskap og bred deltakelse, der politikk og stridigheter ble lagt til side og man husket de felles gode minner. Formannen, Eivind Koren, samlet alle rundt fanen og leste Morten Nygaards inspirerende tale fra 25-årsjubileet på nytt.
- Apotekvesenets fremtidige ordning, «systemspørsmålet» om selvstendig eller statlig drift. Spørsmålet ble grundig behandlet og alle medlemmer fikk uttale seg via spørreskjema.
- Forslag om at examen artium skulle kreves for alle som skulle opptas som disipler i apotek. Foreningen fikk ikke gjennomslag i denne perioden.
- Opprettelse av visitatorstilling og krav om at visitatoren skulle ha farmasøytisk kompetanse (1908).
- Ny apoteklov (1909).
- Kretsstruktur med bestemmelser om hovedstyre og fellesstyre (1910).
- Lov om legers og dyrlegers utlevering av legemidler (1910).
- Regulering av elevinntaket (1910).
- Foreningens andre landsmøte med fire hovedsaker; apotek- opprettelser, foreningens organisasjon,«gagespørsmålet» og tidsmessig apotekerutdannelse, inkludert opprettelse av en egen farmasøytisk høyskole (1910).
- Innføring av kontrakter med regler for forholdet mellom apotekere og tjenestegjørende farmasøyter. Avtalen ble høytidelig undertegnet av begge parter i juni 1912. Reglene hadde bestemmelser om 8-lukning, vaktordninger, maksimalt 48 arbeidstimer per uke og minimum 14 dagers ferie.
- Opprettelse av vikarkasse som sikret farmasøyter minst tre måneders gasje ved sykdom og dekket utgiftene til vikar. Begge parter pliktet å gjøre innskudd i kassen (1913).
- Utlysing av premieoppgaven «Et tidmæssig landsapotek». Den nye apotekloven av 1909 tok spesielt sikte på opprettelse av nye landsapotek. De premierte forslagene hadde som motto «Minor sed bonum», «Debet og Credit» og «Landlig hygge».
- Dannelse av reservefond, av noen kalt streikefond (1913).
- Tittelen «provisor» innført for farmasøytiske kandidater (1913).
- Foreningen omdøpt til «Norges farmaceutiske forening» og «fællesstyret» til «landsstyret» (1914).
- Første kvinnelige apoteker, Johanne Ring, til Rakkestad apotek. «Foreningen sendte hende i den anledning lykønskningstele- gram» (1914).
- Utlysing av ny premieoppgave: «Hvorledes kan specialitets- uvæsenet paa bedste maate motarbeides, og hvorledes kan fabrikationen og handelen med farmaceutiske specialiteter reguleres til bedste for apotekdriften og dens utøvere?» (1914).
- Urettferdige befordringer. Lovens krav om tjenestetid ble iblant oversett og ansiennitet satt til side.
- Harde forhandlinger om ansiennitetslønn startet i 1914.
- Initiativ til sommerkurs for farmasøyter (1914). Emner var bruk av mikroskop og innføring i den kommende farmakopéen. På grunn av krigsutbruddet og mobiliseringen måtte kurset utsettes til 1915, men ble da utvidet med et tilleggskurs for feltapotekere.
BEGIVENHETER
1900: Adrenalin isoleres.
1901: Stemmerett i kommunevalg for kvinner som betaler skatt av en definert minsteinntekt.
De første nobelprisene deles ut 10. desember. Medisinrelaterte priser: Röntgen for oppdagelsen av röntgenstråler, Behring for serumterapi, Dunant for opprettelsen av Den internasjonale Røde Kors-komité.
1902: En moderne sivil straffelov vedtas. Dødsstraff for sivile forbrytelser avskaffes.
1903: Marie Curie får sin første nobelpris sammen med Pierre Curie og H. Becquerel.
Kristian Birkeland og Sam Eyde starter sin første fabrikk.
1905: Unionsoppløsningen. Svensk og internasjonal arbeider- bevegelse støtter Norge.
Norsk Hydro etableres.
Robert Koch, den moderne bakteriologis far, får nobelprisen for oppdagelse av tbc- og kolerabasillene og kartlegging av livssyklus for anthrax.
Einsteins relativitetsteori publiseres.
1906: Wassermann utvikler blodprøve for å påvise syfilis og vurdere behandling.
1907: Første landsomfattende streik og første landsomfattende tariffavtale.
1908: Paul Ehrlich får nobelprisen for oppdagelser innen immunologi, cellefarging og standardisering av sera.
Konsesjonslovene vedtas.
1909: Ehrlich og Hata finner salvarsan, en «magic bullet» mot syfilis.
Vitamin A (retinol) isoleres.
1912: Vitamin B1 og vitamin C isoleres.
Lov om kvinners adgang tilembeter vedtas.
Kristine Bonnevie blir første kvinnelige professor i biologi.
1913: Allmenn stemmerett for kvinner vedtas.
1914: Kendall isolerer tyroksin.
1915: De Castbergske barnelover vedtas. Gjennom dem sikres barn født utenfor ekteskap retten til arv og farsnavn.
Arbeidstvistloven vedtas.
Kilder
- Lars Borgersrud: Årstall og holdepunkter i Norgeshistorien. Den Norske Bokklubben 2002.
- Gro Hagemann: Det moderne gjennombrudd 1870–1905. Aschehougs Norgeshistorie, bind 9. Aschehoug 1997.
- Knut Kjelstadli: Et splittet samfunn. Aschehougs Norgeshistorie, bind 10 (1905–35). Aschehoug & co 1994.
- Jarle Simensen: Vesten erobrer verden. 1870–1914. Aschehougs verdenshistorie, bind 12. Aschehoug 2003.
- Øivind Stenersen, Ivar Libæk og Assle Sveen: Nobels fredspris – 100 år for fred. Prisvinnere 1901–2000. Oslo 2001.
- Tord Ajanki: Historier om läkemedel. Om genialitet, hugskott, slump och vardagsslit. Apotekarsocietetens förlag 1995.
- Harald Brun: Norges Farmaceutiske Forening 1858–1923. Beretning om foreningens virksomhet. Kristiania 1923.
(Publisert i NFT nr. 5/2008 side 24–25.)