Etikkrådet: — Viktig å dele etiske problemstillinger
Etikkrådet intervjuer farmasøyter om etikk. Denne gang er utdanning representert ved Mia Nilsen er universitetslektor på farmasistudiet ved UiT Norges arktiske universitet.
Hvem er du, og hva betyr etikk for deg? Hvilket forhold har du til etikk i arbeidshverdagen?
— Jeg heter Mia Nilsen, er 25 år og leverte min master i farmasi våren 2021. Siden da har jeg jobbet som universitetslektor på farmasistudiet på UiT Norges arktiske universitet, og til sommeren begynner jeg i en stipendiatstilling. I løpet av mitt år som lektor har jeg fått bidra med undervisning og emneledelse i emner fra første til fjerde studieår, hovedsakelig innenfor farmakokinetikk og organisk kjemi.
Etikk for meg er å være et medmenneske, vise hensyn og møte alle med respekt. Dette etterstreber jeg i mine roller som farmasøyt, underviser og kollega. Jeg møter stadig etiske problemstillinger som krever drøfting med kolleger, hvor vi ønsker å komme frem til en løsning som er faglig og etisk forsvarlig overfor alle parter.
Kan du nevne et etisk dilemma du har opplevd i ditt arbeid og si litt om hvordan du løste situasjonen?
— I mitt arbeid har jeg et ansvar for å bidra til, og tilrettelegge for, studenters utvikling og læring. Selv om det ikke er like tydelig i hverdagen, så har jeg også et ansvar overfor fremtidige undervisere og veiledere, universitetet og fremtidige kunder/pasienter, farmasøytyrket og profesjonen som helhet. Målet er at studentene jeg sender videre i studiet til slutt skal bli faglig kompetente farmasøyter som kan forvalte yrket sitt på en forsvarlig måte.
Vi som undervisere skal dermed ivareta både studiets samfunnsoppdrag (å utdanne kompetente farmasøyter), og studentens rett til veiledning og støtte gjennom studiet. For begge disse områdene er det både rettslige og etiske retningslinjer å ta hensyn til, og noen ganger kan de komme i konflikt med hverandre.
Et eksempel på dette kan være tilrettelegging for studenter som har ikke-faglige utfordringer, som at de ikke beherske språket godt nok eller at det er sykdom eller familiære forhold å ta hensyn til. Dette kan komme i veien for eller gjøre det vanskelig for dem å oppfylle arbeidskravene som er satt. Dette kan skygge for den faglige kompetansen de har, og det handler ikke da om innsatsvilje, for studenten jobber ofte veldig hardt.
I disse situasjonene kan det være veldig krevende å finne en balansegang og vite når man må sette foten ned. De har bestått alle krav for å komme inn på utdanningen, de har brukt mye tid, og de har lagt ned mye arbeid for å komme der de er når jeg møter dem.
Dilemmaet mitt blir at jeg ønsker å hjelpe studentene så langt det er mulig, samtidig som jeg ser at de ikke vil være i stand til å komme gjennom studiet. Kanskje er det mulig å fullføre emnet mitt, men ikke studiet som helhet. Jeg kan da velge å se gjennom fingrene med at studenten egentlig ikke er på det nivået hen skal være, og la studenten få godkjent under tvil og tenke at det vil gå seg til etter hvert. Eller jeg kan sette foten ned og si at alt arbeidet du har lagt ned ikke er godt nok.
Tilretteleggingen for den enkelte i et fag må dermed ikke komme på bekostning av de faglige kravene, en balanse som tidvis kan være utfordrende å finne, med mange gråsoner. Det handler da om å løfte blikket fra læringsutbyttebeskrivelser og arbeidskrav, å se hele bildet. Man må huske på at studentene skal ha en fremtid i en viktig helseprofesjon som skal ha ansvar for andres medisiner. For meg så oppleves det som et etisk dilemma, siden det ikke kun handler om ren faglig kompetanse. Det handler om brytningen mellom respekt for individet (studenten i dette tilfellet) og kollegialitet i de etiske retningslinjene.
Da er jeg takknemlig for gode kolleger å diskutere med for å finne ut hvordan dette kan løses på en best mulig måte, hvordan man ivaretar studenten og det å stå i en slik situasjon selv. Det har vært veldig lærerikt!
Hva forventer/trenger du av Etikkrådet for farmasøyter i Norge, og hvordan kan Etikkrådet bidra til å løfte etisk bevissthet for farmasøytprofesjonen?
— Farmasi er et faglig og rettslig tungt fagfelt. Da er Etikkrådet, med blant annet denne spalten, en viktig påminner om det medmenneskelige aspektet i yrket vårt. For meg, og sikkert mange andre, er det god hjelp å få diskutert etiske problemstillinger sammen med andre. Jeg tror at mer synlighet på flere plattformer og en arena som er lett tilgjengelig for diskusjon, kunne vært til god hjelp for farmasøyter som møter etiske problemstillinger ofte.
(Publisert i NFT nr. 4/2022 side 42.)