Hvem er du, og hva betyr etikk for deg? Hvilket forhold har du til etikk i arbeidshverdagen?

— Jeg heter Wiphawee Bunmeepom og er 5. års farmasistudent ved UiT Norges arktiske universitet. Jeg tok bachelor i farmasi ved Linnéuniversitetet i Sverige i 2015. Deretter har jeg jobbet på forskjellige apotek og har nå jobbet fire år på norske apotek.

Jeg opplever etiske dilemma nesten hver dag når jeg jobber som farmasøyt. På apotek gjør man nesten like ofte etiske vurderinger som farmasøytiske vurderinger. Når jeg møter på etiske dilemma, så er mitt fokus: Hva er beste måten å handle på i de enkelte situasjoner? Hva er/kan bli konsekvensen og hva er best for kunden? Som farmasøyt blir man aldri utlært, og noen ganger kan de beste løsningene komme ut av å tenke outside the box.

Kan du nevne et etisk dilemma du har opplevd i ditt arbeid og si litt om hvordan du løste situasjonen?

— En lørdag ettermiddag på apoteket hadde jeg en forelder som skulle hente ut medisiner for sitt barn som nettopp hadde fylt 16 år. Barnet hadde vært på legevakten og fått utskrevet antibiotika og en hostemedisin i reseptgruppe B. Forelderen, som snakket veldig lite norsk, kom alene til apoteket uten fullmakt og legitimasjon. Jeg forsøkte å forklare hva som gjelder når man skal hente ut et B-preparat til andre personer. H*n ble sint og forstod ikke problemet med situasjonen, «jeg er jo forelderen til barnet». Etter en diskusjon fikk jeg vite at de ikke bodde langt fra apoteket. Jeg ba h*n dra hjem, be barnet skrive en fullmakt og ta med dennes legitimasjon. Når det var nærmere stengetid, kom h*n tilbake sammen med den andre forelderen, men fortsatt uten fullmakt eller legitimasjon. H*n hadde hentet den andre forelderen, da h*n ikke hadde forstått situasjonen. De forsøkte å forklare at de var foreldrene til barnet, barnet var veldig sykt og trengte medisiner. Jeg begynte å vurdere hva jeg skulle gjøre; skulle jeg være firkantet og ikke levere ut medisinen, eller levere ut uten fullmakt. Jeg skal handle i henhold til reglene, men samtidig så er det min jobb å hjelpe kunden til å få sin behandling, ikke vente. Jeg kunne vurdert å kun utlevere antibiotika, men begge medisiner var jo viktige for kunden. Som løsning valgte jeg å ringe barnet, sjekke opp informasjon som jeg trengte, og ba barnet sende et bilde av passet sitt til foreldrene. Jeg brukte farmasøytisk skjønn og valgte et kompromiss ved å ikke følge forskrift og prosedyrer slavisk, fordi jeg følte på plikten til å hjelpe kunden, men handlet heller ikke helt på tvers av reglene.

Hva forventer/trenger du av Etikkrådet for farmasøyter i Norge, og hvordan kan Etikkrådet bidra til å løfte etisk bevissthet for farmasøytprofesjonen?

— Jeg forventer at Etikkrådet forsetter med de gode fagkveldene for å stimulere farmasøyter til å tenke på etikk. Det er viktig for oss farmasøyter å få dele erfaringer og kunnskaper med hverandre. Fagkveldene gjør at man får utvekslet ideer og tanker med andre farmasøyter, samt at det er veldig hyggelig å bli kjent med andre farmasøytkolleger.

(Publisert i NFT nr. 2/2023 side 16.)