Etikkrådet: — Etiske prinsipper bør drøftes mer på arbeidsplassen
Etikkrådet intervjuer farmasøyter om etikk. Denne gang er sykehusapotek representert ved Birgitte Zahl-Holmstad som jobber ved Sykehusapoteket i Bodø.
Hvem er du, og hva betyr etikk for deg? Hvilket forhold har du til etikk i arbeidshverdagen?
Mitt navn er Birgitte Zahl-Holmstad, jeg er 32 år og jobber ved Sykehusapoteket i Bodø. Her har jeg jobbet siden jeg var ferdig utdannet farmasøyt i 2015 fra UiT Norges arktiske universitet. I størstedelen av stillingen min er jeg ph.d.-student i Farmasøyt i akuttmottak, et stort forskningsprosjekt ledet av Sykehusapotek Nord. I resten av stillingen min jobber jeg som klinisk farmasøyt.
Jeg vil si at jeg forholder meg til etikk daglig, både som forsker og som klinisk farmasøyt. Selv om jeg ikke alltid tenker på det, ligger etikken alltid der i bunnen i alle vurderinger som gjøres og avgjørelser som tas. For meg handler etikk om å opptre faglig forsvarlig, ha pasienten i fokus og etterstrebe stadig forbedring. Det er ikke alltid det er én fasit på et etisk dilemma, og jeg tror det er viktig å reflektere over hvordan ting blir håndtert og på hvilken måte man kan lære av disse situasjonene i ettertid. Vi er i en kontinuerlig utvikling, både som fagpersoner og medmennesker.
Kan du nevne et etisk dilemma du har opplevd i ditt arbeid og si litt om hvordan du løste situasjonen?
— Det er flere historier jeg kunne plukket frem, men denne gangen vil jeg fortelle om det ubehaget jeg følte på for noen år siden, da jeg måtte gå bak ryggen på samarbeidende helsepersonell for å gjøre det beste for pasienten. Under sykehusoppholdet ble pasienten satt på legemidler som ga risiko for økt QT-tid. Pasienten brukte legemidler med en slik risiko fra før, i tillegg til at det var andre risikofaktorer til stede. Under previsitt tok jeg dette opp med legene som var på jobb, men jeg ble ikke hørt. Jeg fikk beskjed om at det går som regel bra. Dette syntes jeg var en vanskelig situasjon, da det åpenbart var en uheldig legemiddelkombinasjon for den aktuelle pasienten med risiko for alvorlige følger, men samtidig var det umulig å nå frem med mine argumenter. Jeg syntes også det var vanskelig med tanke på forholdet til mine legekolleger. Siden vi samarbeidet på fast basis ønsket jeg ikke å ødelegge vårt gode forhold. Det ble rett og slett et etisk dilemma om å være lojal overfor pasientens helse eller samarbeidende helsepersonells vurderinger. Jeg diskuterte dilemmaet med mine farmasøytkolleger, og vi kom frem til flere mulige løsninger. Det endte med at jeg selv tok kontakt med en hjertespesialist for å konferere den aktuelle pasienten, noe som ikke var vanlig praksis hos oss. Jeg følte at jeg gikk bak ryggen på mine legekolleger, men jeg visste at de ville ha større tiltro til et råd fra en hjertespesialist, i tillegg til at jeg selv syntes det var greit å ha diskutert problemstillingen med noen som hadde erfaring på feltet. På previsitt dagen etterpå fortalte jeg hva jeg hadde gjort og om hjertespesialistens anbefalinger. Legemiddelbehandlingen ble endret og risikoen for økt QT-tid ble redusert, i tillegg til at tiltak for monitorering ble innført. Forholdet til mine legekolleger endret seg heller ikke.
Hva forventer/trenger du av Etikkrådet for farmasøyter i Norge, og hvordan kan Etikkrådet bidra til å løfte etisk bevissthet for farmasøytprofesjonen?
— Etikkrådet gjør en viktig jobb for vår profesjon og er synlige på flere arenaer. Likevel tror jeg at Etikkrådet kunne vært enda mer synlig i hverdagslivene våre som farmasøyter. Jeg synes det er viktig å kunne diskutere etiske problemstillinger med kolleger og gjør det når det dukker opp situasjoner som krever det. Jeg diskuterer derimot sjelden overordnede etiske prinsipper med kollegiet, og jeg tror det kunne vært nyttig å løfte diskusjonene til et slikt nivå, for å få enda mer refleksjon og bevisstgjøring rundt temaet. Kanskje kunne Etikkrådet utarbeidet materiell man kunne brukt til å arrangere en etisk aften på arbeidsplassen? Eller små lommekort til å få i gang diskusjoner rundt lunsjbordet eller i kaffepausen? Det er mye læring i å utveksle erfaringer. Det å snakke sammen om ulike scenarioer eller etiske prinsipper gjør at man kan få frem forskjellige perspektiver og synspunkter og dermed utvide horisonten sin. På den måten kan vi kanskje utvikle vår etiske sans.
(Publisert i NFT nr. 8/2022 side 10.)