Etikkrådet: — Etikkrådet bør være en veiviser

Hvem er du, og hva betyr etikk for deg? Hvilket forhold har du til etikk i arbeidshverdagen?

Kan du nevne et etisk dilemma du har opplevd i ditt arbeid og si litt om hvordan du løste situasjonen?

— Jeg heter Rebwar Saleh, har en master i farmasi fra UiT Norges arktiske universitet og jobber på Lovisenberg Sykehusapotek. For meg er etikk oppskriften på hvordan vi som profesjon skal opptre, hva som anses som riktig måte å løse ulike utfordringer på og hvilke hensyn som skal tas på veien. Jeg møter på ulike etiske utfordringer daglig, blant annet når det gjelder skillet mellom begrepene «kunde» og «pasient». Jeg opplever daglig at vi i farmasibransjen ser på pasienter og brukere av helsetjenesten, som trenger helsepersonell til å yte helsehjelp og alt det innebærer, som personer som skal kjøpe noe (kunde) og som man skal tjene penger på. Det er til og med blitt slik at vi kaller pasienter som skal hente ut legemidler på resept for reseptkunder! (Skal de kjøpe resepten?) Og når jeg setter meg ned for å ta APOKUS-kurs om for eksempel vaksinering, så har man klart å få foredragsholdere til å bruke begrepet kunder. Vi skal altså sette vaksiner, som er journalpliktig av en grunn, men likevel kalles de for «kunder». Man skulle tro at når man selger en tjeneste eller vare til en kunde, så skulle det ikke være nødvendig å journalføre?

— Jeg er fullt klar over at vi i apotek driver en bedrift, og vi er avhengig av inntekt. Det er ikke det at vi ikke skal tjene noe på det vi gjør, men jeg mener vi har gått for langt i å kalle ALLE pasienter og brukere av apotektjenester for kunder. De fleste som oppsøker apotek, gjør det på grunn av en helsetilstand som de trenger hjelp med. Og da mener jeg vi bør møte dem som de kommer og ikke (bevisst eller ubevisst) sette en merkelapp som en person som vi skal selge noe til. I noen tilfeller blir jeg veldig usikker på om vi i det hele tatt er klar over hvilken betydning det har hver gang vi velger å kalle en pasient for en kunde, både for enkeltindividet som vi møter, ansvaret og pliktene vi får og forventninger vi setter. Hvis vi mener det at vi i apotek er helsepersonell og kan utnyttes bedre i helsetjenesten, så mener jeg vi burde endre den delen av vår praksis.

— Jeg vil oppfordre alle til å ta en titt og telle antall ganger begrepet «kunder» og «reseptkunder» er nevnt. I samme slengen kan man også dobbeltsjekke hva prinsipp 5 i de etiske retningslinjene sier og hvordan vi rent praktisk gjør det / kan gjøre noe dersom det skulle være relevant. Sist gang noen turte å varsle om kritikkverdige forhold, ble vedkommende møtt med stor motstand (selv om også svært mange applauderte!). Gjentatte ganger har også eksterne (lege) lagt ut kritiske innlegg i blant annet sosiale media, om ulike «tulleprodukter» som selges på apotek og sår samtidig tvil om farmasøytens integritet og tillit (se prinsippene 3 og 4), og hva har vi å svare med?

Hva forventer/trenger du av Etikkrådet for farmasøyter i Norge, og hvordan kan Etikkrådet bidra til å løfte etisk bevissthet for farmasøytprofesjonen?

— Jeg kunne ønske meg at Etikkrådet tok en enda større plass i diskusjonen/debatten i den videre utviklingen av norsk farmasi. Jeg føler at mye av utviklingen den siste tiden har skjedd uten et kritisk blikk på de etiske aspektene. Vi har de siste årene vært vitne til en del hendelser som klart tyder på at de etiske retningslinjene for farmasøyter er gjemt godt i skuffen et eller annet sted. Etikkrådet burde være involvert i de fleste ledd når det diskuteres store spørsmål i norsk farmasi og være en veiviser. Det er flott at man har fått egen spalte i NFT, men jeg mener at rådet burde ha plass på agendaen i stort sett hvert møte/kongress/konferanse som arrangeres av Norsk Farmasøytisk Selskap, Norges Farmaceutiske Forening, Norske Sykehusfarmasøyters Forening, apotekkjedenes fagdager og så videre. Jeg mener at vi enda oftere burde bli minnet om viktigheten av refleksjon rundt yrket vårt!

(Publiserti NFT nr. 8/2023 side 27.)