Etikkrådet: — Etikk handler om rettferdighet og faglig integritet
Etikkrådet intervjuer farmasøyter om etikk. Denne gang er forvaltning representert ved Ingrid Bettum, seniorrådgiver ved Statens legemiddelverk.
Hvem er du, og hva betyr etikk for deg? Hvilket forhold har du til etikk i arbeidshverdagen?
— Jeg heter Ingrid Bettum og er utdannet farmasøyt fra Universitetet i Oslo. Etter at jeg var ferdig utdannet farmasøyt, fullførte jeg en ph.d. på Radiumhospitalet i Oslo. Nå jobber jeg som seniorrådgiver på Statens legemiddelverk, som er den største statlige arbeidsplassen for farmasøyter i Norge. En av mine hovedoppgaver på Legemiddelverket er metodevurderinger av legemidler som skal benyttes i spesialisthelsetjenesten. Etikk for meg i denne jobben handler mest om rettferdighet og faglig integritet.
Kan du nevne et etisk dilemma du har opplevd i ditt arbeid og si litt om hvordan du løste situasjonen?
— I arbeidet vårt på Legemiddelverket er en av hovedoppgavene å skrive metodevurderinger som benyttes for å vurdere om nye legemidler eller indikasjonsutvidelser er kostnadseffektive og kan tas i bruk til pasienter i Norge. Når vi skriver metodevurderinger vurderer vi prioriteringskriteriene (https://legemiddelverket.no/offentlig-finansiering/slik-far-legemidler-offentlig-finansiering).
Et etisk dilemma som får lite oppmerksomhet når det prioriteres nye behandlingsalternativer, er hensynet til de pasientene denne prioriteringen går på bekostning av. Vi vet ofte verken hvilke pasienter dette er eller hvilke konsekvenser det får.
Samfunnet har ikke ubegrenset med ressurser til å finansiere helsetjenester, så hvis et dyrt legemiddel prioriteres til en gruppe pasienter, betyr det at disse helsekronene hentes fra et annet sted i helsebudsjettet, altså fra noen andre pasienter. Det er derfor viktig at det gjøres gode prioriteringer og etiske vurderinger. Da bidrar vi til en forutsigbar og rettferdig fordeling av de helseressursene samfunnet har i det offentlige helsevesenet, med mest mulig nytte til pasientene for hver krone som blir brukt.
Stadig oftere får vi inn legemidler til vurdering som har fått markedsføringstillatelse på svært begrenset datagrunnlag; det kan for eksempel være studier med få pasienter, studier uten kontrollarm eller studier med kort oppfølgingstid. Når det ikke finnes gode data for hvor effektive nye legemidler er i forhold til de som allerede er i bruk, vil analysene våre ha stor grad av usikkerhet, og det blir usikkert om de nye legemidlene er en god prioritering. Ofte er slike nye legemidler veldig mye dyrere enn dagens behandling. Hvis vi for eksempel beregner en mye bedre effekt for et nytt og dyrt legemiddel enn det som viser seg å stemme, så kan det føre til at dette nye legemidlet blir prioritert i stedet for andre behandlinger som egentlig ga mer nytte og helse til andre grupper pasienter. Vi jobber derfor hele tiden for å utvikle måten vi jobber på for å gjøre gode vurderinger så effektivt som mulig.
Hva forventer/trenger du av Etikkrådet for farmasøyter i Norge, og hvordan kan Etikkrådet bidra til å løfte etisk bevissthet for farmasøytprofesjonen?
— I skjæringspunktet mellom helse og økonomi oppstår det mange åpenbare etiske problemstillinger som også drøftes offentlig i media mellom ulike aktører. Selvstendige uttalelser om etiske problemstillinger fra et farmasøytisk perspektiv kunne hatt sin plass i disse debattene.
(Publisert i NFT nr. 3/2023 side 14.)