Etikkrådet: — Trygge og lett tilgjengelige arenaer for etisk refleksjon etterlyses
Etikkrådet intervjuer farmasøyter om etikk. Denne gang er utdanning representert ved Ann Helen Jakobsen.
Hvem er du, og hva betyr etikk for deg? Hvilket forhold har du til etikk i arbeidshverdagen?
— Jeg var 27 år gammel da Gunvor Solheim overtalte meg til å studere farmasi, og jeg har ikke angret en dag på den avgjørelsen. Da jeg var ferdig utdannet master i farmasi i 2006, hoppet jeg omtrent direkte inn i rollen som apoteker. Akkurat det har jeg gjort meg mange tanker om i etterkant. Å utvikle både personlige og faglige egenskaper tar tid, men dette er så viktig for å kunne stå i det, å gå foran, å lede. Jeg sier ofte til studentene at de ikke skal ha det så travelt med å komme i den posisjonen.
Jeg hadde mange år som apoteker bak meg før jeg bestemte meg for å gjøre noe helt annet; ta en ph.d. Tilbake ved Universitetet i Tromsø forsker jeg på apotek og kvalitet i apotek, noen som er spennende, utfordrende og veldig morsomt.
For meg handler etikk mye om det å være et skikkelig menneske og medmenneske, både når det er andre til stede, men også når man er alene med sine refleksjoner og tanker. Ikke bare handle i tråd med retningslinjer, men også ha respekt og åpenhet for hva etikk betyr for andre.
Kan du nevne et etisk dilemma du har opplevd i ditt arbeid og si litt om hvordan du løste situasjonen?
— Tidlig i min karriere som farmasistudent ble jeg satt i en situasjon som jeg i etterkant har tenkt mye over.
En papirresept på et legemiddel på § 4, altså allmentfarlig smittsom sykdom, ble innlevert av mannen til en kvinne. Under samtalen ble jeg i tvil om det var rett legemiddel og ringte legen og fikk bekreftet diagnosen på kjønnssykdom. Da kunden skulle betale, ble han nysgjerrig på hvorfor han ikke trengte å betale for legemidlet. Her ble mitt dilemma vanskelig. Kunne jeg unnlate å fortelle sannheten på direkte spørsmål? Det kunne jeg sikkert valgt, men jeg valgte å fortelle om at dette legemidlet var skrevet ut på § 4 og hva den paragrafen betød. Kunden ble sint og likte ikke antydningen min om at hans kone var i en posisjon å trenge legemidler av den typen.
I etterkant har jeg mange ganger tenkt på hva som skjedde og hvordan jeg skulle løst situasjonen i dag. Jeg har også ofte brukt dette eksemplet i veiledning av mine studenter som et eksempel på hva et etisk dilemma er. Det er alltid veldig interessant å se hvor forskjellige vi er når vi tenker om hva som er den åpenbare løsningen.
Hva forventer/trenger du av Etikkrådet for farmasøyter i Norge, og hvordan kan Etikkrådet bidra til å løfte etisk bevissthet for farmasøytprofesjonen?
— Det er viktig å diskutere og reflektere over situasjoner man havner i som apotekpersonell. Det å lage trygge og lett tilgjengelige arenaer, der man kan få innspill og ha åpne diskusjoner, hadde vært veldig nyttig for apotekfarmasøyten. Min erfaring er at det ikke er rom for å sette seg ned og gjøre de store refleksjonene i hverdagen. Når man sitter alene eller man er i et forum der man har tid til å tygge på den seige biffen det er å ha et etisk dilemma, da kommer ofte tankene. Jeg syns også at det er viktig å forberede studentene våre på den vanskelige situasjonen det er å ikke alltid finne en god løsning på mange problemer, bare en løsning.
(Publisert i NFT nr. 8/2021 side 24.)