Den som berøres skal høres

En gang var leger en autoritet få pasienter våget å diskutere med. Men fremveksten av ­kunnskapssamfunnet og gjennom filosofen Immanuel Kants ­påvirkning (jamfør autonomi­prinsippet) har det gradvis vokst frem et Helse-Norge der ­pasientenes stemmer er med på å definere den norske ­gull­standarden. «Det er pasienten den farmasøytiske virksomhet er til for. Derfor står pasientens interesser helt sentralt i farmasøytens yrkesutøvelse», heter det i de etiske prinsippene. Etisk ­prinsipp nummer 2 tar for seg nettopp dette: Respekt for individet.

Les også: Etikkrådet: Fremme av helse

Retningslinje nr. 2.1:

Pasienten autonomi skal respekteres

«Selv om farmasøyten er profesjonsetisk forpliktet til å gi de råd som man mener har den beste ­faglige støtte, skal farmasøyten i direkte pasientkontakt ikke overkjøre denne, hvis pasienten klart ­fastholder et ønske som farmasøyten er uenig i. Pasienten har den øverste myndighet over egen helse», heter det i kommentaren til retningslinje nr. 2.

Retningslinje nr. 2.2:

Farmasøyten skal respektere pasientens personlige integritet

«Personlig autonomi og personlig integritet er nært beslektede begreper i den forstand at de begge har å gjøre med hensynet til at pasientens ­interesser ivaretas slik vedkommende selv ønsker. Mens ­pasientens autonomi først og fremst har å gjøre med selvbestemmelsesretten, har ­pasientens ­personlige integritet mest å gjøre med ­konfidensialitet og ­fortrolighet når det gjelder ­sensitiv informasjon. Særlig når det gjelder ­pasientens person­opplysninger og helse­opplysninger (personvern), men også når det gjelder vedkommendes privatliv mer generelt.

Både gjennom formelle og uformelle kanaler kan farmasøyten få sensitive opplysninger som må behandles varsomt i henhold til gjeldende ­rettslige bestemmelser og så vel yrkesetiske som all­mennetiske normer. De rettslige er lovregulert, blant annet gjennom helsepersonelloven, som må følges, også når det gjelder opplysningsplikt til offentlige myndigheter. De etiske krav kan imidlertid gå lenger enn de rettslige når det gjelder ­diskresjon for å ­ivareta hensynet til pasientens integritet og pasientens tillit (jf. prinsipp 4.1.)», heter det i ­kommentarene til retningslinje nr. 2.

Retningslinje nr. 2.3:

Farmasøyten skal respektere pasientens ­kulturelt eller verdimessig baserte syn på helse og behandling

«Farmasøyten skal opptre med høflighet og respekt overfor enhver pasient. Dette kan være en ­spesiell utfordring når det gjør seg gjeldende kulturelle eller livssynsmessige forskjeller i synet på helse og behandling. Det er viktig at farmasøyten viser respekt for ulike syn, hva enten de er basert på religiøse, moralske eller andre kulturelt ­betingede verdier eller normer. Dette innebærer ikke at ­farmasøyten ikke skal kunne gi den beste farmasøytiske veiledning og anbefaling, jf. retningslinje 3.2, dog uten å presse pasienten, jf. ­retningslinje 2.1. Derimot betyr det at farmasøyten i møtet med pasienten skal opptre forståelsesfullt, hensynsfullt og imøtekommende. Dette krever kompetanse innen helsefaglig kommunikasjon og ofte en viss innsikt og trening i interkulturell kommunikasjon», heter det i kommentarene til retningslinje nr. 2.

Les også: Etikkrådet – tilbake i NFT

Refleksjon

Med jevne mellomrom møter man pasienter som ikke ønsker legemiddelbehandling – også for svært alvorlige diagnoser. For mange farmasøyter kan denne tankegangen være utfordrende å sette seg inn i. I møtet med pasienter som tar slike valg blir det etiske prinsipp nummer 2 ­gjeldende. Man kan strides med frustrasjon over risikoen man føler ­pasienten utsetter seg for og vil forsøke å over­bevise vedkommende at man bør velge et annet alternativ. God kompetanseoverføring fra helse­personell til pasient er nødvendig for å hjelpe pasienten til å ta veloverveide beslutninger over sin egen situasjon. Men ønsker ikke pasienten ­behandling, så er det en demokratisk rett pasienten har, og dette må respekteres fullt ut. Unntaket er i de tilfeller der pasientens liv står på spill. I slike ­tilfeller kan legen fatte vedtak om tvangsmedisinering.

Hvilke etiske dilemma har du opplevd?

Dette var bare ett eksempel på et etisk dilemma som omhandler respekt for individet. Hvilke etiske dilemma har du opplevd på din arbeidsplass? Etikkrådet hører gjerne fra deg om dette.

Etiske retningslinjer for farmasøyter finnes i sin helhet på nettsidene til Norsk Farmasøytisk Selskap.