IPSF, International Pharmaceutical Students Federation, holder hvert år kongress for sine medlemmer, og årets 10 dager lange kongress ble avholdt i Cape Town i Sør-Afrika (S.A.). 

Norge deltok i år som observatører. Vi trakk oss ut som offisielt medlem 01.01.82, som en protest mot Sør-Afrikas (SAPSF) medlemskap i IPSF og apartheidpolitikken som ble ført i S.A. IPSF er en upolitisk organisasjon, men har i sitt lovverk at alle har lik rett til å ta en utdanning uavhengig av kjønn, nasjonalitet og rase. Veneficus mente at dette ikke var tilfelle i S.A. da de tok avgjørelsen om å trekke seg som medlem i IPSF. 

Mye har skjedd i S.A. på de snart 12 årene som har gått. Landet har offisielt opphevet apartheidpolitikken, og Norge har opphevet sine sanksjoner mot landet. Veneficus har merket en voksende interesse blant studentene for internasjonalt arbeid, ikke bare den kontakten vi har til Europa gjennom EPSA (European Pharmaceutical Students Association). 

Det ble før sommeren vedtatt at Norge skulle sende offisielle observatører til årets IPSF-kongress, og at et eventuelt medlemskap skulle tas opp til ny vurdering. 

Kongressen åpnet av landets president

Tirsdag 17. august var det offisiell åpning av kongressen. 170 studenter fra 33 land hadde funnet veien til den 39. IPSF-kongressen. Her dukket selveste president F. W. de Klerk opp og ønsket velkommen til Sør-Afrika. Det å ha en internasjonal kongress, og særlig med unge mennesker fra så mange land, betydde enormt mye for ham. Vi ble en bekreftelse på at omverdenen nå igjen åpner dørene sine mot Sør-Afrika. At vi var 2. «headline» på nyhetene om kvelden sier ikke så lite. 

Peter Maag, presidenten i IPSF, holdt velkomsttale hvor han la særlig vekt på det internasjonale aspektet med IPSF. 

Generalsekretæren i den internasjonale farmasiorganisasjonen (FIP), Mr. A. Davidson, ønsket fortsatt godt samarbeid mellom ferdige farmasøyter og studenter.

Studentene klar til innsats 

Vi går løs på første G. A., General Assembly, av i alt tretten. Her diskuteres resultater av gruppearbeid, lovendringer vedtas, enkelte presenterer studentenes situasjon i hjemlandet, og små foredrag og diskusjoner bidrar til at «alle» får sagt det de har på hjertet. 

De første arbeidskomiteene tar for seg

  •              studentutveksling
  •              Public Relation
  •              Cost-effectiveness

 

Symposium: The Cost Effectiveness of Medicines 

Hele onsdag var viet symposium, og forelesere fra Australia, U.S.A. og Sør-Afrika tok for seg:

  •              global farmakoøkonomi
  •              kosteffektivitet av R&D medisiner (Research & Development)
  •              farmasøytens rolle i å skaffe kosteffektiv farmasøytisk omsorg
  •              legemiddeldistribusjon og lønnsomhet
  •              farmakoøkonomiske aspekter ved synonympreparater

Symposiet ble avsluttet med paneldiskusjon. 

I G.A. innledet Tanzania en diskusjon om naturmedisin. I dette landet har 50% av innbyggerne kun tilgang på tradisjonell medisin.

Arbeidsgruppene jobbet videre med sine tema. 

Kvelden gikk med til Development Fund Auction. Veneficus T-shirt gikk for 250 NOK og Nycomed-genser "for 200 NOK. Til sammen kom det inn ca. 20.000 NOK, og i tillegg spyttet SAPSF (Sør-Afrikas stud. org.) i en krone for hver krone som kom inn. 

Studenter fra dårlig stilte land kan søke om støtte til å få dekket noe av reisen og kongressavgiften gjennom dette fondet. 

Ny dag - mye å lære, mye å se - besøk i «township» 

Dr. H. Zokuta holdt et foredrag om «Aspects of clinical pharmacy practice in S.A.» Han ble med oss da vi besøkte en sort bydel, såkalt «township», hvor menneskene bodde i blikkskur. Dette var et av de fattigste områdene i S.A. hvor tuberkulose, diare og difteri var svært vanlig. På området med tusener av svarte fantes kun en vannkran. Ingen sanitære forhold. 

Folk var arbeidsledige, ungene hadde for langt til skole, og lærerne var i streik fordi lønna var for lav. 

Slummen gjorde sterkt inntrykk på oss, en ufattelig håpløshet så uendelig fjernt fra de overdådige luksusboligene 1 mil unna. 

Medisinmannen 

Turen gikk videre til et tidligere farget universitet som nå var åpent for alle. Vi så kun fargede. Her fikk vi møte en tradisjonell medisinmann. Han forklarte hvordan han jobbet og hvordan han kunne se på mennesket hvorfor det var sykt. Eventuelle interaksjoner kunne han også «se». 

Vi norske sto og småpratet litt om hva vi hadde sett før på dagen, da en student kom bort til oss og lurte på om vi ville se hvordan de hadde det. Han viste oss rundt hvor de bodde, drev sport og i kantina. Stemningen var akkurat som hjemme på Blindern med studenter som daffet rundt i begynnelsen av semesteret. Vel hjemme i Norge kunne vi lese i avisen at en amerikansk utvekslingsstudent fra dette universitetet var blitt drept da hun besøkte en township.

I bokhandelen fant vi Strayers biokjemibok. Den var over 100 kroner dyrere der, selv om lønningene er mye lavere enn her.

Work hard 

Lørdag var det arbeidsgrupper etter et foredrag om forbrukerorientert farmasi.

Vi deltok alle på Patient Counselling Seminar hvor vi ble gitt en kort innføring i kundebehandling og kroppsspråk slik at vi var forberedt til Patient Counselling Event.

Christin var i arbeidsgruppe om seksuelt overførbare sykdommer, Anne på farmasøytinitiert terapi og Marianne deltok på farmasøytens rolle i legemiddelmisbruk i SørAfrika.

Patient Counselling Event 

Halv ni på morgenkvisten sto førstemann klar bak apotekskranken. Pasienten var Mr. Smith, en middelaldrende mann med høyt blodtrykk. Fast-food og øl var hoveddietten hans. Legen hadde forskrevet Lasic, 40 mg x 1.

Vi hadde 10 minutter på å slå opp i den amerikanske farmakopeen før pasienten skulle informeres (på engelsk) i hele 6 minutter, alt foran et surrende kamera.

Dagen etter fikk vi se videoen vår sammen med to farmasøyter, og fikk både positiv og negativ kritikk på hvordan vi hadde opptrådt. Det ga oss en tankevekker på hvordan vi opptrer i apoteket og hvordan pasienten oppfatter oss, og ikke minst hva de får med seg av det vi sier.

Alle tre deltok, og følte at det var både lærerikt og givende. Noe lignende bør kunne arrangeres i Norge slik at studentene her også får prøvd seg. Kanskje noe for ferdige farmasøyter også?

Patient  Counselling er obligatorisk i USA og S.A., og Tyskland har patient counselling på forsøksbasis.

En afrikansk farmakope? 

Ms. G. Scott holdt foredrag om tradisjonelle medisiner. I Afrika er bruken av tradisjonelle medisiner svært utbredt, og kunnskapen om de ulike plantenes egenskaper går i arv, men ingenting er nedskrevet. Med den stadig større urbanisering vil trolig verdifull kunnskap gå tapt. De afrikanske studentene ymtet frampå om det var en ide å lage en afrikansk farmakope.

Fra loft til kjeller 

På industribesøk hos Warner Lambert fikk vi komme tett innpå alle produksjonsledd, fra vareinntak og kvalitetskontroll til stikkpillestøping og spraygranulering. Artig å få sett at teorien vi pakker inn i hodet på instituttet faktisk brukes i praksis over hele verden.

Da vi gikk fikk vi med oss en snerten bag med kjekke medisiner som er reseptpliktige i Norge. Hva mener du om hodepinetabletter som inneholder 250 mg paracetamol, 250 mg acetylsalisylsyre, 8 mg kodeinfosfat?

Valg 

Vel tilbake i «hotellfengselet» brakte det løs med valg av nytt styre. Det hele forløp fredelig, og de valgte ble: President Ruth Casalvone, SørAfrika, Sekretær Naomi Smith, Storbritannia, Studentutveksling Aydin Sahin, Tyrkia, Informasjon og utdanning Eustace Orleans, Ghana, Kasserer Thomas Luedi, Sveits, P.R. Danielle Zammit, Malta.

«Hjem kjære hjem» eller «ut vil jeg, ut!» 

Vel heime sitter vi igjen med mange sterke inntrykk. Det som gjorde mest inntrykk er de enorme kontrastene som møtte oss, fra rønnene til overdådighetene.

Inntrykket vi fikk av de sør-afrikanske studentene er et optimistisk syn på fremtiden selv om de er utmerket klar over at de sitter på en tidsbombe når som helst kan eksplodere.

Faglig utbytte fra kongressen var stort. Vi lærte masse og den åpnet iallfall våre øyne for de enorme mulighetene og utfordringene vi som farmasøyter har her i verden i dag og i fremtiden.

Vihåper å kunne bringe vår entusiasme hjem til Norge, til alle studenter og andre vi måtte treffe her!

Uten støtte fra våre sponsorer hadde ikke turen vært mulig!

(Publisert i NFT nr. 15/1993 side 17-18.)