Salg av hudpleieprodukter og sminke til unge jenter, etter inspirasjon fra sosiale medier

 
Spørsmål fra innsender:

Før påske kunne man lese at en svensk apotekkjede hadde innført aldersgrense på kjøp av enkelte kosmetikkprodukter mot aldringstegn. Vi ser foreløpig ikke så mye av dette i våre apotek, men basert på informasjonen fra Sverige kan apotek bli en destinasjon for unge kunder som følger trender på sosiale medier. Hvordan bør vi i apotek forholde oss til dette? Har vi et moralsk/etisk ansvar?

Etikkrådets vurderinger:

Etikkrådet bruker SME-modellen (Senter for medisinsk etikk-modellen) som er en systematisk modell for etikkrefleksjon (1), med sekstrinnsmodellen som utgangspunkt.

Hva er det etiske dilemmaet?

Tematikken er kompleks, setter følelser i sving og holdninger på spissen. Å finne kjernen i saken skapte mye diskusjon i Etikkrådet. Etikkrådet kom frem til følgende dilemma som ble diskutert videre: Bør apotekene selge hudpleieprodukter og sminke som kan være skadelig for ung hud, til barn?

Hva er fakta i saken?

Unge jenter ned i 8-årsalderen har begynt å bruke hudpleieprodukter og sminke etter sterk inspirasjon fra sosiale medier. Såkalt anti-age-produkter brukes i stor skala fra ung alder. En svensk apotekkjede har innført 15 års aldersgrense på kjøp av enkelte kosmetikkprodukter på grunn av risiko for skade på ung hud.

Hvem er de berørte parter, og hva er deres syn og interesser?

Det er mange parter og aktører som berøres, og disse har naturlig nok ofte helt ulike interesser.

• Barnet ser influensere bruke og snakke frem produkter i sosiale medier, og blir påvirket til å selv teste ut produktene.
• Foresatte lar barnet kjøpe/bruke produktene, har ikke noen mening / bryr seg ikke eller har ikke kjennskap til problemstillingen.
• Apotekansatte kan oppleve at etterspørselen øker av enkeltprodukter og har behov for retningslinjer knyttet til eksempelvis aldersgrense og rådgivning. Apotekansatte ønsker å yte tjenester på en tillitsfull måte som ivaretar kunden og opptre på en faglig god måte.
• Apoteket/kjeden som opplever økt etterspørsel, vil kunne tjene økonomisk på trendprodukter som tar av på sosiale medier. Ved streng praksis (aldersgrense eller andre restriksjoner) vil kunden gå til konkurrerende kjede eller andre som selger produktet.
• Produsenten/skjønnhetsindustrien vil ha mest mulig salg og høy profitt, og bruker influensere til å markedsføre sine produkter.
• Influensere lever av å markedsføre ulike produkter, og det er ingen kontroll på hvem som er følgere.
• Samfunnets rolle er tosidig. I sosiale medier dyrkes en foryngelseskultur som er styrt av sterke markedskrefter og som er avhengige av å være synlige gjennom sidevisninger og likes. Samtidig er samfunnet opptatt av å beskytte barn mot alt som kan være skadelig eller farlig.
• Gjennom lovverket stiller myndighetene krav om at apotekenes tjenester skal ha god kvalitet.

Hvilke verdier, etiske prinsipper, normer og lover er aktuelle?

Etikkrådet tok utgangspunkt i hvordan farmasøyten bør forholde seg til situasjonen. De etiske retningslinjene for farmasøyter er tematisert gjennom de fem overordnede prinsippene Fremme av helse, Respekt for individet, Faglig integritet, Tillit og Kollegialitet. Disse er igjen fundert i de generelle grunnprinsippene innen medisinsk etikk Respekt for autonomi, Velgjørenhet, Ikke skade og Rettferdighet.

Som apotekansatte må vi ta imot alle kunder som kommer inn på apoteket med respekt og faglig integritet. Overfor noen kundegrupper er det viktig å være spesielt påpasselig med tilpasset veiledning og gode faglige råd basert på fakta. Det er enighet om at alder har stor betydning her. En 8-åring og en 15-åring må møtes på ulik måte. Barn er en sårbar gruppe og det er viktig å ha dette med inn i rådgivning på apoteket.

Etikkrådets diskusjon dreide seg også om hvilke produkter som det eventuelt skulle legges restriksjoner på og hvilken aldersgrense som kunne være aktuell. Man kan ha en klar holdning til at sminke og hudpleieprodukter ikke er ment for personer under en viss alder. Spørsmålet er om det er skadelig for barn å bruke produktene, og om det er apotekansattes ansvar å sette restriksjonene for barns kjøp/bruk. Liknende produkter selges i andre butikker, for eksempel lekebutikker, parfymerier og dagligvare, uten restriksjoner. Etikkrådet mener man må skille mellom holdninger til bruk og reell fare ved bruk.

Det er vanskelig å argumentere for aldersgrense på eksempelvis anti-age-produkter som markedsføres sterkt, men som ikke inneholder stoffer med potensiell skadelig effekt. Så har man produkter som har innholdsstoffer med potensiell skadelig effekt på ung hud. Det er slike produkter som har fått aldersgrense i den svenske apotekkjeden. De samme potensielt skadelige innholdsstoffene vil kunne inngå i andre produkter som har andre bruksområder. Det kan derfor være utfordrende å sette en absolutt aldersgrense basert på slike innholdsstoffer (for eksempel salisylsyre). Det er heller ikke faste aldersgrenser for andre produkter som selges i apotek, for eksempel reseptfrie legemidler, kosttilskudd, sprøyter og kanyler, der bruken kan utgjøre en potensiell fare.

Følgende etiske prinsipper var førende for diskusjonen:

• Prinsippene om Fremme av helse, Ikke skade, Faglig integritet og Tillit: Disse viser retning til en apotekpraksis der apotekansatte søker å forhindre salg av potensielt skadelige produkter til unge kunder.
• Prinsippene om Respekt for individet og Respekt for autonomi: Disse viser retning til en apotekpraksis der apotekansatte aksepterer at unge kunder skal kunne ta selvstendige valg om kjøp også etter å ha mottatt veiledning om potensielt skadelige effekter på hud.

Hvilke relevante handlingsalternativer finnes?

• Selge, men gi råd om bruk
• Selge uten noen form for spørsmål eller veiledning
• Ikke selge (resultat etter god rådgivning)
• Nekte salg uten rådgivning
• Nekte salg, basert på restriksjoner lokalt eller sentralt (kjede, bransje, myndigheter)
• Apotekene kan la være å ha produktene i sortimentet

Helhetsvurdering

Apotekansatte må bruke sin faglige kompetanse til å gi råd og veiledning slik at det ikke blir salg der det resultatet potensielt kan bli skade på ung hud. Eksempler på andre produkter enn anti-age som har innholdsstoffer med potensielt skadelige effekt på ung hud, er hudpleieprodukter til uren hud.

Befolkningen har høy tillit til apotekene og produktene som selges der. Går man og handler på et apotek, skal man være trygg på at det er kvalitet man får. Dette er en tillitserklæring apotekansatte må ta på alvor.

Det bør gjerne utvikles tydelige felles retningslinjer fra bransjen/kjeden om hvordan man best kan gi råd og veiledning om aktuelle produkter til ulike aldersgrupper.

Etikkrådets konklusjon

Oppsummert har Etikkrådet kommet frem til at produkter som er skadelig for ung hud, så langt det er mulig, ikke bør selges til barn. Det er ikke hensiktsmessig med aldersgrense. Vi som farmasøyter må bruke vår faglige kompetanse og farmasøytiske skjønn til å gi god veiledning om produktet som selges og i veiledningen ta hensyn til kundens behov og alder.

Etikkrådet, juni 2024
 

Referanse

1. Lillemoen, L., Gjerberg, E. & Nortvedt, P. (2020). Refleksjon over klinisk-etiske dilemma. I M. Magelssen, R. Førde, L. Lillemoen & R. Pedersen (Red.) Etikk i helsetjenesten (s. 221–232). Gyldendal Akademisk.

(Publisert i NFT nr. 6/2024 side 42-44.)