Håper digitalisering vil gi flere meldinger

— Det er jo litt flaut å skulle dra rundt og oppfordre helsepersonell til å melde, og så påpeker de som riktig er at det ikke er mulig å levere inn bivirkningsmeldinger digitalt til oss, medgir Hanne ­Stenberg-Nilsen i RELIS Sør-Øst. 

Tungvint meldeordning

I dag må nemlig alt av helsepersonell, ­inkludert farmasøyter, fylle ut et eget skjema for hånd eller fylle det ut på ­datamaskin før man skriver det ut og sender det i posten. Man kan også sende inn journalnotat eller ­epikrise som et vedlegg eller alene. 

— Men man kan ikke sende inn ­elektronisk, fordi det er pasientsensitiv informasjon, og vi har ennå ikke en ­sikker overføringsmåte for å få gjort dette ­elektronisk. Det har vi savnet i mange år, men dessverre har vi gjentatte ganger ­havnet lengre og lengre bak i køen for å få det på plass. 

For det mangler ikke på andre ­meldeordninger som for lenge siden ble heldigitale.

— Man har elektronisk meldeordning for bivirkninger ved bruk av kosmetikk, egen meldeordning for medisinsk utstyr, ­meldeordning for alvorlige pasient­hendelser som går til Helsetilsynet. Til og med ­pasienter kan melde bivirkninger elektronisk!

Enklere for pasientene

Pasienter og pårørende kan faktisk selv gå inn elektronisk via Altinn og sende ­melding om det de mener er en bivirkning anonymt til Legemiddelverket, men da uten å få direkte tilbakemelding. Omtrent 800 av de 3366 bivirkningsmeldingene som kom inn i fjor var direkte fra ­pasienter. Stenberg-Nilsen påpeker allikevel at det er viktig å skille på bivirkningsmeldinger fra pasienter og fra helsepersonell.

— Med ordningen for helsepersonell sender vi en faglig tilbakemelding til alle som har meldt inn. Bivirkningsmeldinger fra helsepersonell anses som mest ­nyttige, mens pasientmeldingene kan være et godt supplement.

— Har det blitt gjort noe mer aktivt for å få på plass en digital løsning?

— Man har hatt forskjellige forsøk for å få til en elektronisk løsning for helsepersonell, men de har av ulike grunner strandet. Det er Legemiddelverket som har ansvaret for å få dette på plass. Det er mange andre ­meldeordninger som fungerer bra, så vi burde jo få noe til. Det har nok litt med både prioritering og ­kompleksitet i et slikt system å gjøre. Man har ønsket å lage et system som er koblet opp mot journalsystemene slik at man kan plukke opplysninger derfra, få generert en melding og få sendt den av gårde. Men det finnes så mange forskjellige ­journalsystemer innen både ­spesialist- og primærhelsetjenesten.

— Så det dreier seg ikke bare om kostnader?

— Nei, man må også finne riktig ­løsning, og det dreier seg nok også om at noen må ha tilstrekkelig myndighet til å kreve at dette kommer på plass. Man har kanskje ikke banket hardt nok i bordet?

Kan komme digital løsning

Nå er det heldigvis konkrete planer om å få til en digitalisering av melde­ordningen for bivirkningsmeldinger. I et større ­prosjekt som omfatter flere meldeordninger er legemiddelbivirkninger inkludert. Formålet med dette prosjektet er at alle uønskede hendelser i helsetjenesten skal meldes inn elektronisk til samme sted, for å gjøre det enklere for melder.  

— Er det naturlig å tro at mange farmasøyter vurderer å sende inn bivirknings­meldinger, men velger å la være på grunn av et tungvint manuelt system?

— Ja, og det gjelder ikke bare farmasøyter, men i like stor grad leger. Hvor er nå dette skjemaet igjen? Hva skal meldes? Hvor skal det sendes? Det er praktiske ­årsaker som vi får oppgitt fra­ ­helsepersonell som vi er rundt og ­snakker med om ­bivirkningsmeldinger, sier ­Stenberg-Nilsen, som også ser ­fordeler for de som jobber med de innsendte bivirkningsmeldingene.

— Ja, vi tenker jo at ved å ha dette i ­elektronisk form vil det skli pent inn i ­bivirkningsdatabasen, slik at vi slipper å legge inn alle opplysningene manuelt. Det er helt klart rasjonaliseringsgevinster der også. Så dette handler ikke om vond vilje og at vi gjerne vil ha inn papirer, ler hun. 

Felles løsning for alle

Ifølge Ane Simensen på Legemiddelverket, som har sittet i arbeidsgruppen sammen med representanter fra de andre melde­ordningene som er underlagt Helsedirektoratet, var det Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) som ba Helsedirektoratet om å se på muligheten for et felles meldesystem.

— Tanken er at alle uønskede hendelser i helsetjenesten skal meldes inn i en felles elektronisk portal som deretter vil formidle informasjon om hendelsen til rett instans. En felles elektronisk meldeportal vil gjøre det enklere for helsepersonell å melde inn gode bivirkningsmeldinger, noe som igjen vil øke pasientsikkerheten.

Blant meldeordningene som inkluderes i arbeidet, er meldeordningen for lege­middelbivirkninger den eneste som ikke har en elektronisk ordning for helse­personell. Simensen forklarer at det fortsatt er mye som ikke er avklart rundt en slik mulig felles meldeordning. Innen slutten av juni skal arbeidsgruppen levere inn en rapport til HOD.

— Videre vil det trolig bli en pilotfase som tester ut melding inn i det felles systemet for enkelte meldeordninger, før man begynner å jobbe med hovedløsningen. Det er opp til HOD å avgjøre hvor veien går videre. Legemiddelverket har jobbet lenge for at meldeordningen for legemiddelbivirkninger skal få en elektronisk løsning, og vi er glade for at det nå kan se ut til å komme på plass. 

(Publisert i NFT nr. 6/2017 side 22–23)