Legemiddelinformasjon – Mange aktører og mange kilder; hvordan legge til rette for kvalitet, samordning og deling?

Hovedbudskap

Norsk helsepersonell har fri tilgang til legemiddelinformasjon av høy kvalitet fra offentlige og ikke-offentlige aktører og fra norske og internasjonale kilder.
I mangfoldet av kilder finner du lettere svar ved å starte med de kvalitetsvurderte og oppsummerte kildene og bruke effektive søkeord. Les primærstudier kritisk.
I legemiddelmeldingen 2015 er det satt søkelys på behov, organisering, ansvar, styring og muligheter for deling av legemiddelinformasjon i Norge

Åse Sofie Skjerdal (f. 1955) er utdannet cand.pharm. Hun jobber i Helsebiblioteket, Kunnskapssenteret i Folkehelseinstituttet i Oslo og deltar i Tverretatlig kontaktpunkt for legemiddelinformasjon.

Kunnskap er selve fundamentet for farmasøyters arbeid. Vi ønsker at arbeidet vårt skal være kunnskapsbasert i alle ledd. Kunnskapsbasert praksis bygger på tre typer kunnskap: den som er systematisk innhentet og forskningsbasert, den som er erfaringsbasert og den som kommer fra pasientens ønsker og behov. Dette innlegget tar for seg den første kategorien av disse.

Helsepersonell i Norge har tilgang til legemiddelinformasjon av høy kvalitet, fra både offentlige og ikke-offentlige aktører, og fra både norske og internasjonale kilder. Men informasjonen er ikke alltid tilpasset den praktiske arbeidssituasjonen, der det er behov for å finne det man trenger raskest mulig. Å finne de best egnede kildene for det aktuelle behovet og kunne gjøre gode litteratursøk blir derfor viktig.

Hvordan finne den gode kunnskapen?

Start med å formulere spørsmålet presist, og finn gode søkeord. Bruk gjerne PICO-skjemaet (1) som hjelpemiddel.

Søk først i de kildene som inneholder kvalitetsvurdert og oppsummert kunnskap, som retningslinjer, oppslagsverk og systematiske oversikter. Disse bygger på kvalitetsvurdert forskning – studier som ikke holder mål er ekskludert. Kanadieren Brian Haynes har rangert de ulike informasjonskildene i den såkalte kunnskapspyramiden eller «S-pyramiden» (2) med primærstudiene som et fundament nederst og de mest oppsummerte kildene øverst. Det kan ta tid før den nyeste forskningen tas inn i de oppsummerte kildene. For å finne de nyeste forskningsresultatene kan det derfor være nødvendig å se på primærstudiene fra de siste par årene. Husk at primærstudier bør leses kritisk.

Gode søkeord gir mer presise søkeresultater. Gode søkeord kan for eksempel finnes ved hjelp av terminologibasen «MeSH på norsk og engelsk» (3) i Helsebiblioteket.no.

Sjekklister til vurdering av forskningsartikler finnes i Helsebiblioteket.no under «Tidsskrifter» (4).

Tilgjengelige kilder for legemiddelinformasjon

Det er et vidt spekter av kilder for legemiddelinformasjon i Norge. Blant de offentlige leverandørene finner vi Helse- og omsorgsdepartementet, Legemiddelverket inkludert FEST, Folkehelseinstituttet inkludert Helsebiblioteket og Giftinformasjonen, Helsedirektoratet, Direktoratet for e-helse inkludert HelseNorge, Helsetilsynet, regionale helseforetak inkludert RELIS, Nasjonalt kompetansenettverk for legemidler til barn og Helfo. Norsk legemiddelhåndbok inneholder oversikter over både enkeltlegemidler og behandling ved ulike tilstander. Legemiddelindustrien inkludert Felleskatalogen, profesjonsforeningene, bransjeforeningene og Norsk helseinformatikk med Norsk Elektronisk Legehåndbok yter også viktige bidrag. I tillegg har vi KUPP – kunnskapsbaserte oppdateringsvisitter, undervisningssykehjemmene og universitetene med sine kompetansesenter. Legemiddelgjennomganger, Nye metoder og Nasjonalt pasientsikkerhetsprogram er resultater av samarbeidsprosjekter mellom flere aktører.

Alle i Norge har fri tilgang til internasjonale forskningsbaserte oppslagsverk om legemidler gjennom Helsebiblioteket.no.

Videre utvikling

Med utgangspunkt i Legemiddelmelding 2015 fikk Kontaktpunktet for tverretatlig legemiddelinformasjon våren 2016 i oppdrag av Helse- og omsorgsdepartementet å «forberede en utredning av hvordan informasjon til helsepersonell i størst mulig grad kan samordnes og hvordan det offentlige kan ivareta gode informasjonskilder til helsepersonell».

Kontaktpunktet har gjort en kartlegging av de ulike kildene og gjennomført en spørreundersøkelse blant helsepersonell om deres behov, bruk og ønsker innen legemiddelinformasjon.

Kartleggingen viste at det er høy aktivitet, mange bidrag og stort mangfold innen legemiddelinformasjon i Norge, og kvaliteten er gjennomgående god. Alle redaksjoner har unike bidrag å komme med.

Spørreundersøkelsen ble sendt til de brukerne av Helsebiblioteket.no som har sagt ja til å motta nyhetsbrev. I underkant av
20 000 mottakere svarte på spørsmål om kilder for legemiddelinformasjon – hvilke de bruker oftest, hvilke de mener har høyest kvalitet og hvilke de har behov for. Resultatet ble et stort materiale av verdifulle svar som vil bli brukt i arbeidet videre.

Kontaktpunktet har utarbeidet forslag til utredningsspørsmål og utredningsoppdrag å gå videre med. Dette er spørsmål om grad av overlapp og dobbeltarbeid, organisering, ansvar og styring, mulighetene for felles arenaer og kanaler, tilrettelegging for de ulike helsepersonellgruppenes behov og forutsetninger for elektronisk deling og gjenbruk. For at innhold skal kunne deles og publiseres elektronisk i ulike systemer, må det publiseres som strukturerte, åpne data. Det finnes en offentlig veileder om dette, «Åpne data – del og skap verdier» (5).

Kunnskap er fundamentet for arbeidet vårt og nøkkelen til utvikling. Den står aldri stille, men strømmer kontinuerlig som vannet fra en kilde som holder markene grønne. Søk den!