Livsvitenskapsbyggget har begynt å reise seg fire år etter at Erna Solberg tok det første spadetaket. Torsdag fikk forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe og helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol, legge ned grunnsteinen et knapt år før det egentlig skulle stå ferdig.  

De to skrøt av hva dette kan gjøre for norsk helseforskning og strålte om kapp med blant annet rektor ved Universitetet i Oslo, Svein Stølen. 

— Jeg er helt overbevist om at dette bygget kommer til å bidra til at Norge er godt posisjonert for den vanvittig raske utviklingen vi ser og som bare kommer til å akselerere. Så det er bare å gratulere alle sammen, sa han før de to ministerne sammen la ned steinen. 

 

 

LES OGSÅ; Livsvitenskapsbygget skal sikre norsk legemiddelberedskap

Livsvitenskapsbygget blir viktig for farmasien

Farmasøytisk institutt skal også inn i det nye bygget, forhåpentlig før hundreårsjubileet. Leder på Farmasøytisk institutt, Kathrin Bjerknes, og dekan på Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, Solveig Kristensen, begge farmasøyter, deltok på nedleggelsen og tok en kjapp prat med NFT før ministrene gjorde oppgavene sine.

— Vi gleder oss stort over at arbeidet med Livsvitenskapsbygget skrider fremover, og nedleggelse av grunnsteinen er en viktig markering. For Farmasøytisk institutt og farmasifaget i Norge vil bygget vil gi helt nye muligheter for samspill med sterke forskningsmiljøer og næringslivet, sier dekanen.

Ola Borten Moe

Etterlengtet bygg

Bjerknes er helt enig og påpeker at Livsvitenskapsbygget har vært planlagt lenge og er sterkt etterlengtet. 

— Det er derfor en viktig milepæl med grunnsteinsnedleggelse og det å se at bygget reiser seg, sier hun. 

— Vi ser fram mot å samle hele Farmasøytisk institutt i et moderne forsknings- og undervisningsbygg. De studentene som begynner ved Farmasøytisk institutt nå, vil få oppleve dette, sier hun og forklarer at de nå jobber for fullt med å fylle bygget med relevant og tidsriktig utstyr til undervisning og forskning i samarbeid med partnere innen akademia og farmasøytisk industri. 

— Det nye bygget har mange møteplasser og laboratorier som i mye større grad åpner opp for samarbeid på tvers enn våre nåværende gamle ærverdige lokaler.

Livsvitenskapsbygget

Tablettstempel og 3-D printet tablett

Grunnsteinen ministrene la ned inneholder ulike gjenstander fra de som har jobbet med bygget og de som skal inn i bygget. 

Innholdet skal knytte fortiden og fremtiden sammen og inneholder blant annet molekyletTablettstempel og 3-D printet tablett som ble lagt i grunnsteinen til Livsvitenskapsbygget Odd Hassel bestemte strukturen av og fikk Nobelprisen i kjemi for og en minnepinne med dataprogrammet Dalton som gjør det mulig å simulere kvantekjemiske systemer sammen med tablettstempel og en 3-D printet tablett fra Farmasøytisk institutt (bildet). 

De to farmasøytene forklarer at tankegangen bak valget med at tabletter er den viktigste legemiddelformen, som revolusjonerte sikker og reproduserbar legemiddeldosering i en stabil doseringsform som lett kan distribueres og lagres. Derav tablettstempel. Der industrialisering av konvensjonell tablettproduksjon gir lett tilgjengelige legemidler for befolkningen på gruppenivå, så gir den 3-D printede tabletten muligheter for en persontilpasset dose. 

— Ved å inkludere disse gjenstandene i grunnsteinen for UiOs nye bygg for livsvitenskap, hedrer vi historien og tradisjonen til farmasien samtidig som vi anerkjenner de fremskrittene og innovasjonene som fortsetter å forme feltet. Når fremtidige generasjoner utforsker innholdet i denne grunnsteinen, ønsker vi at de vil bli minnet om den viktige rollen farmasien og farmasøyter spiller i samfunnet og betydningen av disse symbolene.

LES OGSÅ: Utstilling og bok om farmasibygningen